Skrevet av

Et vitenskapelig forsvar av Jon Niklas Rønnings koronalåter

12. mars 2020 adresserte statsminister Erna Solberg nasjonen i forbindelse med de strengeste tiltakene «i fredstid» (Aviser, 2020). Selv om Solberg personlig har tatt avstand fra disse tiltakene, preges Norge fremdeles av koronasituasjonen, og ikke minst dens legemliggjøring: Jon Niklas Rønning. 

«Det er snodig hva forkjølelser fra Kina kan forandre»

Den «folkekjære» (Instagram, 2020) komikeren brukte nemlig en knapp uke på å produsere skråblikklåten «Familieliv i koronatider», som ikke har vært særlig gjenstand for debatt. Oppfølgerlåtene har heller ikke ført til verken politianmeldelser eller doxing, til tross for at Rønning har fortsatt konstruksjonen av sin satiriske høyborg med stener som «Du skal få en dag i mårå – optimistisk koronaversjon» (Rønning 2020) og den maktkritiske kraftsalven «Julekveldsvisa (Koronaversjon)» (ibid). 

Rønnings årvåkne blikk har uten tvil blitt fôret av regjeringens manglende grensekontroll, fraværende helsemateriell og blinde utbetalinger til Norges rikeste bedriftseiere, når han syrlig refererer: «Nå har vi sprita golvet med antibakk og klor».

Med utgangspunkt i sentrale teorier om medienes kultiverende effekt vil jeg derfor undersøke om Jon Niklas Rønning kan påvirke holdningene våre til koronaviruset, på en tilsiktet eller utilsiktet måte. Jeg stiller spørsmålet: Blir den norske befolkningens tillit til koronatiltakene påvirket av mengden Jon Niklas Rønning de konsumerer? 

Teori, hypoteser, datagrunnlag og regresjonsanalyse

Ser man bort fra både tradisjonelle medier, det generelle internett og spesifikke Instagram, er Jon Niklas Rønning i seg selv den suverent mest benyttede medieplattformen i Norge (SSB 2021). Ufattelige 108 prosent av befolkningen så på Jon Niklas Rønning i løpet av et gjennomsnittlig 2020-døgn, og eldre hadde den høyeste seerandelen (ibid). 

«Nå må vi jobbe hjemmefra, så der har vi kontor»

Min avhengige variabel måler tillit til koronareglene i Norge i 2020. Aalberg (2005) har etablert at det ikke var noen signifikant sammenheng mellom tillit til koronareglene og tid brukt på Jon Niklas Rønning i 2002, men den gang var det knapt noen som hadde hørt om verken Jon Niklas Rønning, Instagram, eller pangoliner. Denne analysen utforsker derfor samme problemstilling med nyere materiale. 

I figur 1.1 indikerer fargen blå at Rønning-innhold både kan føre til økt og svekket tillit til koronarestriksjonene. Fargen svart indikerer økning.

En regresjonsanalyse bør være kjent for de fleste tilhengere av Jon Niklas Rønning, men kort fortalt sammenlikner analysemetoden X-variabler mot Y-variabler (Ringdal 2011). 

I vårt tilfelle er den avhengige variabelen (Y) mengden tillit respondenten har til koronareglene, og vi ser de øvrige variablene (X) i forhold til den. I tabellen nedenfor kan vi for eksempel se at variabelen «Jon Niklas Rønning» gir en beskjeden positiv og signifikant effekt på Y-konstanten «tillit til koronaregler». Dette tyder på at velberettigede harselerende strofer som «AstraZeneca gir deg varige mén, men det sies at Pfizer er helt suveren» (Rønning 2021) skaper en klangbunn hos publikum, og ironisk nok fører til større grad av tillit til systemet som kritiseres. 

Tabell 1.1 Multippel regresjonsanalyse av tillit til koronaregler i 2020

N= 1543. b: den ustandardiserte regresjonskoeffisienten, S.E: standardfeilen til b, t: testobservatoren, F: testobservatoren F, df: frihetsgrader, Sig: signifikanssannsynligheten til t- og F-testen. R2: den multiple korrelasjonskoeffisienten

Utdanning har derimot en langt større effekt for tilliten til koronareglene enn Jon Niklas Rønning. Man kan derfor utlede at et stort nok forbruk av Jon Niklas Rønning kan veie opp for noe av et individs manglende utdanning. Vi ser også at jo eldre man blir, jo lavere er tilliten til koronareglene. Dette har antageligvis en sammenheng med at de eldre gjennom en årrekke har utviklet antistoffer mot Jon Niklas Rønning, mens den yngre delen av befolkningen ikke har rukket dette ennå.

Konklusjon og veien videre

I denne analysen har jeg undersøkt om den norske befolkningens tillit til koronareglene har en sammenheng med deres konsum av Jon Niklas Rønning. Svaret på det er et rungende, gjallende og ikke minst klimprende «ja».

Et overraskende og spennende resultat er effekten utdanningsnivå har på tilliten til koronareglene. Dette var derimot ikke min hensikt: Jeg ønsket å skrive eksklusivt om Jon Niklas Rønning. Derfor velger jeg å ignorere disse funnene.

«På toppen av det hele har vi nettopp fått oss hund»

Uavhengig av mine funn er det tydelig at forskningsfeltet trenger langt flere utfyllende analyser av påvirkningen Jon Niklas Rønning fører til. Man bør derfor vurdere å benytte seg av bruksstudier for å se konteksten Rønning oppleves i. Bruksstudier ville også hjulpet på for å etablere den evig problematiske «årsakssammenhengen» (Forskning.no 2020). 

Mantraet om at korrelasjon ikke nødvendigvis innebærer kausalitet vil jeg nødig gjenta, men teoretisk sett er det altså mulig at de som allerede er positive til koronaregler i større grad oppsøker Jon Niklas Rønning-innhold enn andre. Dog må det nevnes at i et slikt scenario ville Rønning stått igjen som en koronaprofitør, noe han selvsagt ikke er. 

Til slutt er det viktig å understreke at selv om Rønning-forbruk øker tilliten til koronareglene, har ingen lykkes i å tallfeste verdien av påtatt glimt i øyet. 

Litteraturliste

Aalberg, Toril (2005). «Stimulert eller demobilisert? – En kvantitativ undersøkelse av mediebruk og politisk engasjement», Norsk medietidsskrift, 2005 (2)

Jon Niklas Rønning – Instagram

Generell forskning