Rapsode

Da vi mistet toleransen for sårbarhet ble glede noe restriktivt. Jeg skal ikke føle deg. Jeg skal ikke lene meg inn i dette øyeblikket av glede. Fordi jeg er redd – redd for at det skal tas vekk fra meg.

Har du noen gang hørt en lege spørre deg hva du frykter, hvordan du opplever frykten din, og hvordan du blir påvirket av frykten din?

Ser du lenge nok på internett, ser internett tilbake på deg. Har vi kanskje sittet foran skjermene lenge nok?

En tykk tåke i Venezia, en fire hundre år gammel hånd på svart bakgrunn, fegato alla veneziana og en halv flaske vin.

«Omringet av mennesker i spedalskhet og fattigdom, hvordan kan jeg stå her og synes synd på meg selv? Det er dem jeg burde synes synd på; i deres situasjon – er alt rettferdiggjort».

Den dyre naturvinen har blitt «vi som nærmer oss 30 i indre Oslo» sitt svar på barn.

En monolog.

Dette er en hyllest til de som sørger for at vi kulturarbeidere fortsatt har en jobb å gå til.

Har du noen gang trasket hjemover en mørk kveld eller tidlig morgen, og så helt uventet møtt på noe høyst uvanlig?

Hei, jeg heter Tante Magda, og i dag skal jeg klage på: småsinnede mennesker.

Hvor mange dyr hadde vi klart å spise de siste timene? En hel bondegård?

Det du kjenner, der du går på den svarte, våte, blanke asfalten i surklete sko, er at du kanskje er litt vel mørk inni deg.

Boligmarkedet er litt som utestedet Horgan’s: trangt, dyrt og fullt av solariumsbrune eiendomsmeglere.

En misantropi som kun kan bedøves av nikotin, tjære og omlag 200 andre virkestoffer.

Vår gradvis ervervede omsorg for andre, erverves gradvis gjennom negative erfaringer av å såre andre.

Mine foreldre lot meg velge hobby selv. Dette resulterte i titalls mislykkede forsøk, og nå står jeg igjen som en talentløs 25-åring. Og det er deres feil.

Han var ikke gal, men ugjerningen hans var født ut av et ønske om å gjennomføre en grunnleggende meningsløs handling.