Daniel rapporterer live* fra Old Irish på Majorstua

(* Faktisk live – red. anm.)

Jeg prøvde å gå ut for å ta en sigg. Det hjalp ikke; da jeg kom tilbake var det akkurat likedan. Jeg røkte med en litteraturstudent, som fortalte meg at semikolon er dårlig norsk; føkk ham.

Og hvorfor er han her?

Hvorfor er jeg her?

Det er veldig tydelig at en av dem jeg er her med mistrives nesten like mye som meg. 

Hvorfor er vi her?

Kall det FOMO; kall det hva du vil. Min hypotese er at av alle vi som befinner oss her i kveld, hadde en stor minoritet foretrukket noe annet – en koselig bar, eller å bare bli hjemme.

En bartender forsøker å ta ølen min, men jeg sier nei, og tvinger i meg den siste, lunkne slurken.

Hvorfor er jeg her? Jeg tror jeg passer på en jakke. En mann går forbi meg med dopapir under skoen.

Jeg vil – og burde – gå hjem, men jeg er midt inne i en rapsode. Jeg vurderer å kjøpe en øl til.

To av vennene mine kommer tilbake fra dansegulvet. De sier de er utrolig varme. Jeg spør om de skal ut. Vi snakker forbi hverandre. Jeg sier jeg vurderte å gå, men trodde jeg måtte passe på en jakke. Vet de hvem som eier den?

De vet hvem som eier den.

De sier de kan passe på jakken, sånn at jeg kan ta en sigg. Jeg går med på det, men angrer meg i det jeg går ned trappen. Et flyktig øyeblikk hadde jeg venner; jeg gikk.

Utendørs får jeg være i fred, frem til en ubestemmelig type kommer opp til meg og spør om jeg har fyr. Jeg tenner sigaretten hans, og han spør hva jeg driver med, der jeg taster i vei på mobilen. Jeg forteller at jeg skriver noe greier, og han spør hva. Uten å forstå hvorfor, kvier jeg meg for å svare at jeg skriver et inn- og/eller uttrykk for det obskure nettmagasinet Rapsode, så jeg avfeier spørsmålet. Heldigvis kommer noen av vennene hans og spør om å bomme sigg av ham. Han gir dem sigg, og sier han er kommunist.

Jeg spør han om han er kommunist, og tenker at jeg kanskje har fått en ny venn. Det viser seg at han ikke er kommunist; ingen ny venn på meg, altså. Jeg spør gjengen hvorfor de valgte Old Irish. De svarer at de liker stedet; de kjenner et par av bartenderne. Ironisk spør jeg om det er orntli’ bra musikk, og de svarer at det er hyggelig og allsangvennlig.

Jeg går inn igjen.

Tilbake i annen etasje står flere av vennene mine ved et bord. Jeg går forbi for å kjøpe meg en øl. I køen møter jeg en av dem jeg er der med, som forteller meg at hun er veldig varm, og at hun trenger vann. Samtalen dør ut, men hun får vann. Hun forlater meg. Jeg får øl.

Når jeg kommer tilbake til bordet har de fleste gått tilbake til dansegulvet, foruten han jeg mistenker ikke vil være der. Vi snakker en liten stund, før vi legger merke til at en av jentene i følget står klemt opp mot en vegg foran en mann. Ingenting galt med det. Men så begynner hun å vri seg og gråte. Kanskje noe galt med det?

Vi går bort for å sjekke. Vi dveler; det er ikke lett å begi seg inn i slikt, men vi tar oss sammen. Jeg spør henne om det går bra. Han svarer at det går bra. Jeg spør igjen om det går bra, og vil helst at hun skal svare. Han svarer igjen at det går bra. Jeg spør nok en gang om det går bra, og om de kjenner hverandre. Han svarer at de er kjærester. Jeg tenker at det egentlig ikke har noe å si, men jeg, og han som egentlig ikke vil være der, trekker oss langsomt tilbake, og ser at hun legger sitt tårevåte hode på skulderen til mannen. Da er alt bra??

Vel tilbake på bordet vårt, er bordet vårt tatt. De har flyttet vannglasset mitt. Jeg spør dem om de har flyttet vannglasset mitt, og om de har puttet rohypnol i det. De svarer at de har flyttet vannglasset mitt, men at de bare har puttet valium i det. Jeg svarer at valium er nice, og vi smiler og ler sammen.

Jeg sier til ham jeg tror ikke vil være der at jeg tror han heller ikke vil være der. Han er enig i at han heller ikke vil være der. Vi blir enige om å gå videre til Billabong, men jeg har en hel øl. Vi blir stående og snakke, og så kommer flere av vennene våre tilbake fra dansegulvet. Vi forsøker å formidle til dem at vi har tenkt oss til Billabong, men for min del skjønner jeg ikke helt hva de synes om det.

Vi tar en sigg utenfor før vi går, og en attpåklatt dukker opp i køen. De andre roper navnet hans taktfast; jeg frastår. Han kommer ikke inn. Vi snakker sammen over rekkverket, som han lener seg på. Han lener seg for mye på det, og får kjeft. Han bytter plass, og vi snakker sammen over et annet rekkverk, som han ikke lener seg like mye på.

Jeg og han andre som ikke ville være der går ut, for å gå til Billabong. Han som ikke kom inn blir med. Vi kjøper øl og snakker med bartenderen. Han forteller at de ikke er like studentvennlige som Chateau Neuf, men at de gjør så godt de kan. Vi viser forståelse.

Vi snakker sammen om dameproblemer. Han som ikke ville være på Old Irish sier han trives dårlig med å ikke være i forhold. Jeg forteller at jeg er tiltrukket av kvinner som kan dominere meg intellektuelt. Han som ikke slapp inn sier dama har ligget med kompisen hans.

Han forteller også at han har en vane med å stjele skjenketappene når han forlater et utested.

Vi finner ut at de andre er på Mcdonalds, og går – uten å stjele skjenketappene. En av vennene mine sitter og spyr. Jeg blir sittende ved siden av henne og holde håret hennes og si at alt blir bra. Jeg føler meg som en barnehage i koronatiden. De andre forsøker å fore henne med Farris og chips, men jeg sier nei; dette vet jeg et og annet om. Han som ikke ville være på Old Irish går hjem.

Jeg får beskjed om å transportere hun som ikke har det så bra over gata, fordi hun skal i en Uber. Jeg transporterer henne over gata, og vi setter oss på et vindusskjegg. Hun sier at hun er veldig glad i meg, og jeg sier jeg er glad i henne også. Hun spyr litt. Jeg tenker og tror at vi faktisk er glade i hverandre – på en platonisk måte – men at gjensidigheten hadde vært verdt mer om vi sa det til hverandre i en annen kontekst. Jeg får beskjed om å transportere henne over nok en gate, for der finnes det taxis. Uber funker ikke i Oslo.

Jeg lemper venninnen min inn i taxien, og ser til at hun er bevæpnet med spypose og venninne. Så vinker jeg dem adjø.

Tilbake ved vindusskjegget utenfor Brilleland fleiper vi en liten stund, om det som har skjedd, og løst og fast. Etterhvert blir det bare meg og han som ikke kom inn på Old Irish.

Vi snakker, men vi snakker ikke. Damer er vanskelig. Han blir frustrert over livet, og kaster pakka med nuggets utover fortauet. Det kommer en gjeng hyggelige mennesker forbi, og sier at det ikke er greit. Jeg sier at vi skal rydde opp. De går videre, og en av dem gir oss en pakke våtservietter.

Jeg sier at vi må rydde opp, men han som ikke kom inn på Old Irish er ikke enig. Han kaster brusen og chipsen sin ut i gata. Jeg sier at det ikke er greit, og at vi må rydde opp. Han er enig, og vi rydder opp sammen.

Så tørker vi hendene våre med våtservietter, og tar en sigg. Han sier han er en dårlig fyr, og jeg sier han er en bra fyr. For han er en bra fyr; han stjeler bare litt for mange skjenketapper og strør om seg med litt for mye fastfood. Jeg må tisse.

Jeg får lov til å tisse på Mcdonalds, på tross av at jeg ikke kjøper noe; vekteren er enig i at jeg bistod hun som ikke hadde det så bra nok til at jeg fortjener å få tisse gratis.

Vi tar våre siste sigg, og sjekker om T-banen går. Den går ikke. Men vi kan ta samme buss, sammen med hun hvis jakke jeg passet på tidligere, som plutselig er tilbake – hun hadde glemt jakka på Old Irish, og tok turen tilbake for å hente den. Han som ikke slapp inn på Old Irish røyker sigg på bussen, og jeg sier at det er kontroversielt. Han slutter å røyke sigg på bussen. Han går av på Holbergs plass. Hun hvis jakke jeg passet på og jeg reiser videre, og vi går av på Jernbanetorget. Vi snakker om kriminalitet, før vi snakker om apekopper. Hun har ikke hørt om apekopper.

Jeg sier at verden vi kjenner er død, og hun blir sjokkert.

Men den er det.

Daniel ble ikke rohypnola av de hyggelige guttene han smilte og lo med, men i etterkant har det vist seg at hun som ikke hadde det så bra kanskje ble det. Rapsode-redaksjonen vil blatant nok opplyse om at det ikke er greit. Videre vil vi gjøre klart at redaksjonen med flere kommer til å ta affære hvis vi kommer over noen som driver med slikt.

    Johanna og Hedda kommer til å binde hvert av personens fire/fem lemmer til viltre islandsponnier, og løpe rundt med gulrøtter og sukkerbiter, slik at personen blir utsatt for uforutsigbar tøy og bøy av svært smertefull art. Eivind og Daniel kommer til å kjøpe dette produktet (https://www.duoshop.no/produkt/hosed-swirl-dildo-457cm/, evt. dette https://www.duoshop.no/produkt/kiotos-monstar-dildo-beast-30/), dyppe det i lim og glass og se hva de kan finne på. Mens det hele pågår vil Kathinka lese så høyt hun klarer fra Jo Nesbøs ‘Macbeth’. Når hun trenger pause vil Dag August lese relevante avsnitt fra Sartres ‘Væren og intet’, slik at personen ikke kan gjemme seg bak ond tro for å forsvare den elendige moralen sin. Marius bruker kontaktene sine til å leie inn Hagle og Tix, som innsetter personen med kontaktlinser med helt feil styrke. Øyvind og Eli barberer hode- og kroppshår med velbrukte Bic-høvler, uten barberskum. Amalie kjøper et par kubikk kunstsnø, og står utfor på vedkommendes nakke. Tony og Amandus sigger og snakker utelukkende i internhumor, sånn at personen føler seg utenfor. Orntli’ utenfor.

    Når personen er redusert til en ubestemmelig klump med kjøttdeig, kommer Daniel, Tony, Eminem, No. 4, Arif og Raymond Johansen til å dumpe vedkommende i Oslofjorden. Så kommer Båt-Brage til å kjøre over personen med båten sin. Dernest går alle i badstu, og smiler og ler sammen.

Foto: Sturla Solheim