Noen dikt

Verden suser forbi

Jeg ser ned

På mosen

Dans med meg

– moselill

Drømmen våkner

i skogens bunn

Tårene drypper

i sinnets munn

Skogen har gode

– vibber

sier de

Men lite vet de

– tømmerhoggeren gråter

Og du så meg ikke.

Belgen senker seg ned i

evighetshavet av

fortrengt mystikk

Hvert tannhjul som spinner

hver drøm som skinner i

glemt musikk

Ledninger bringer kraft

livets fakkings saft

strøm og estetikk

Men innsiden er død.

Å, din skjønne hud

pulserer mot meg

Jeg er gud og du er

Antigone eller noe

sånt, det er liksom sånn man skriver

alt rives

ned. Og kun drømmen er igjen

svinner sakte hen

med hud og hår og

hviskelær

over hvilket jeg ikke rår

Du så meg ikke

jeg så deg

før du dro.