Verden står for mine føtter, men jeg er dårlig til beins

Verden står for mine føtter, men jeg er dårlig til beins. Slik føles det – at alt er mulig og umulig, på en og samme tid. Jeg kommer fra noe jeg ikke helt vet hva var, og går inn i noe som enda ikke er. Det er under denne vekten av fortiden, på terskelen til en fremtid altfor uviss, at beina svikter. Jeg kan ikke gjøre rede for noe som helst, alt er et uoverstigelig sammensurium av inntrykk og impulser. Jeg vet ingenting.

Heldigvis for meg betyr det at jeg allerede vet en hel del, såpass skjønner jeg nå som jeg begynner å bli eldre. Skråsikkerheten er en barnesykdom alle må ha.