Innlysende

I skogen har det svartnet

i øynene på ekornene fra i fjor.

Men det er nye ekorn i skogen i år.


De har gjemt nøttene sine

på ville steder i skogen.

Det er ikke innlysende

hvor de har gjemt dem.


De kan ha gjemt dem under steiner.

Eller i tjukt, solstekt gress,

i høl i trær eller

under bakken.


Men nei.


De har gjemt nøttene

på helt realistiske, faktiske steder

som finnes på dette tidspunkt, inne i skogen,

steder vi aldri kunne forestille oss

om vi satt i sofaen og prøvde i tusen år.


Men, om vi gikk inn for det,

og gikk inn i skogen for å finne dem.

Så skulle vi finne dem.

På akkurat de stedene

som er så utrolig skogete

at vi aldri kunne ha forestilt oss dem

om vi satt i sofaen og prøvde i tusen år.


Nei, det er som sagt ikke innlysende

hvor ekornene har gjemt nøttene sine.


Men det er noe som er innlysende.


Innlysende før vi finner nøttene.

Innlysende etter vi finner nøttene.

Innlysende når vi finner nøttene.

Mer innlysende

enn sola gjennom åpen himmel.


Men jeg husker ikke hva det er.

Jeg prøver å komme på det,

men hukommelsestunnelen

er gjennomlyst

og jeg ser ingenting i alt lyset.