Rug

Hvis jeg var en rugåker ikke en datter og du var en mann på tur.

Var jeg sådd så tidlig og kommet så langt at østavinden fikk

tak så jeg kom i bølger.

Ville du komme i mine bølger da?


Ja plutselig sto du der som jeg drømte i blå klær mørke

barter og høye slagstøvler ved kanten av meg.

Så fløy du

med buksiden tett over rugsnert så varm at det duftet

nystekt brød.


Jeg åpnet meg nye steder i lange buktende ganger, høyere

bølger. Så måtte du se på klokken der du fløy. Måtte vite

hvor lenge du hadde holdt deg svevende.


Det ble et søkk etter deg i knekkete aks kroppens flaksende

avtrykk i falløyeblikket.


Men jeg har flere mål land og en fantasi som har overlevd et

uendelig antall med eventyr.