Rapsodes lyttetips: Låter om å leve sitt beste liv

Det er lørdag, det er sol (tror jeg?) og verden smiler. Det er på tide at du gjør det beste ut av dagen. At du slutter å velge trøbbel. Du vet hva du egentlig mener er bra. Kutt ned barrierene, riv ned fasaden og dans til nye Let’s Eat Grandma, som man gjør:

Føler du det? Det er selvet ditt som våkner opp, som innser at det er på tide å gripe mulighetene. Det er deg selv som setter rammene for livet, bro, og du kan gjøre det så fint eller kjipt som du bare vil. Men det er du som velger, på slutten av dagen. Du kan velge vold, du kan velge kjærlighet, du kan velge å bli en person som uttaler Bislett med tynn s. Valget er ditt. Og ja, du har selvfølgelig lov til å være nervøs, for det leder oss til neste sang:

Så hendig. Vent, er denne teksten bare en omskriving av introen til Trainspotting? Hvem vet. Det bor mange tanker i sinnets irrganger, og jeg kan ikke vite hvor de alle er fra. Det hadde i så fall ført til en kosmisk forståelse som hadde gitt meg total innsikt og samtidig gjort at jeg ville vært skikkelig elendig å snakke med på fest. Grensene mellom drøm og virkelighet ville blitt visket ut, og apropos drømmer:

Så, eh, ja, jeg tror budskapet er noe sånt som at du må gripe dagen, men bare ikke sånn overfladisk, du må faktisk gjøre ting, ja, jeg vet du hater det, ta valg liksom, det er lettere å bare flyte med, bare død fisk følger strømmen, men død fisk smaker digg også, så hvem er jeg til å fortelle deg hva du skal gjøre, kanskje du bare skal game hele dagen og drikke Powerade fordi du indirekte har valgt vold, dette er deg nå, du må leve med det, og er ikke det litt sånn livet egentlig er, eller, for hvem er vi egentlig, ey, neste sang:

Uansett, jeg er ordentlig glad i deg, og jeg håper du har en fantastisk helg og at du kommer ut på andre siden som en noenlunde beriket versjon av deg selv. Eller ihvertfall som deg selv. Det skylder du deg selv.

Kyss og klem.