Bad mexican dog

Utdrag fra novellen «Bad mexican dog»

«Så er det kveld og han dytter meg forlengs ned i bassenget foran omkledningsbenken. Dampen fra havvannet er oransje og når meg til midt oppå lårene. Det er tykt og levende av de manetaktige kladdene som vi daglig har fylt det med, de har bundet seg sammen med hverandre og saltet: små årete, hvitlige egg ligger og og bugner i klaser. Jeg ligger på alle fire foran Manu som står på kne og forer meg med det levende vannet, bruker hånda til å skuffe det inn i rumpa mi. Nå er sola inne i meg for sola går ned i havet. Så viser han meg det ytre, gjennomsiktige rekeskallet som han har funnet på stranda, stikker hånda ned i badshortsen og trekker frem den lange, tynne pikken sin. «Har du lyst spør?» spør han og nikker, og jeg nikker også, og han vrir hodet av skjelettet og bløtgjør resten i det levende vannet. Det omslutter pikken hans, bortsett fra beina som henger og dingler fra roten. Jeg krummer ryggen og flyter i bassenget sånn at rumpa mi stikker opp, gjør meg slapp innvendig og kjenner at han glir inn: en riflete og kriblende fornemmelse i det slimete og kalde. Gjennom hullet i veggen lager sola en søyla av lys i vannet. Han beveger seg inne i meg, ryggsøylen min blir til gele. Jeg kan kjenne eggene i den, vi dunker helt nederst, vandrer sakte frem gjennom underlivet. En tykk hvit juice spruter ut, først Manu inni meg og så jeg med egg i sola lander på den sandete bunnen. Vi får det beste ut av det som er. Gjennom den slimete hinna kan jeg se andre egg som klekkes, og ut av boblene svømmer noen avlange vesener klønete av gårde, ler, vikler seg inn i hverandre, ruller rundt i sanden som virvles opp. Jeg får et eller annet i ansiktet, en våt fot i magen, treffer bunnen og blir kastet tilbake mot kroppene i lyset. I et glimt ler et lysende rødt øye mot meg gjennom hinna. Et tynt bein på tvers av forkroppen min trykker meg til bunns mens noen kiler meg på magen med følehorna sine. Jeg ler og vrir meg mot hinna, bakser og sparker med alle beina mine. Så blir jeg plutselig klekket ut og setter meg i bevegelse, krum over rumpa, med lemmene som organiske padleårer beveger jeg meg gjennom vannet, glidende, jevnt, og i et tempo som føles helt riktig for den lille kroppen min.»