Forsøk på poesi: Del I
Hvalross
Du rossehval
Du ross som intet aner,
Hva slags ubehag du befaler
Hvis du var min,
Kunne du blitt fin
Nå er du kun en støt-tanns
Blubbe
Men en ting kan
Sies
Du modnes
Som i en gammel vugge
Skogbunn
Skogbunn
du
grobunn
For min sarte
mosegrodde stubbe,
av
en duggfrisk
Sjels
kroppslavsteinfukts
dunkle
Maurtue!
Til slutt, er det bare …
Jernmaskinen
Jernmaskinen
Kverner
På sine tannhjulsakser
Evinnelig, konstant, i dens
durete knirkings
Eksosrøykproduserende
systematisk automatiske
Meningsløshet
KRYPTOSENTRISK
«Kryptosentrisk»
Et ord jeg nettopp fant opp gjennom
den vakre norskspråklige mekanismen med det pleonastiske ordet «særskriving»
Allerede nå, i kraft av å være norskspråklig (hvordan forstår du ellers hva disse ordene betyr?)
Vet du hva jeg snakker om
Selv om du ikke av den grunn kjenner til den ord-og betydningsopprinnelige historien til betegnelsen
«Krypt»
Men hvis jeg sier «krypt» sier du kanskje
«et gammelt dunkelt og fuktig sted, der noe er gravlagt»?
Hvis du sier det, sier jeg, som tilsvar, et rungende «nettopp»!
For akkurat som meg, er du besatt av det som er skjult, og dermed opphengt i det som er gjemt,
men som bever og verker
etter å komme frem i
LYSET
Å beskrive noe som ei beskrives kan
Dette «noe» som vi ikke vet hva er før vi har satt ord på det
Du er
kryptosentrisk
