Forsøk på poesi: Del I

Hvalross

Du rossehval

Du ross som intet aner,

Hva slags ubehag du befaler

Hvis du var min,

Kunne du blitt fin

Nå er du kun en støt-tanns

Blubbe

Men en ting kan

Sies

Du modnes

Som i en gammel vugge


Skogbunn

Skogbunn

du

grobunn

For min sarte

mosegrodde stubbe,

av

en duggfrisk

Sjels

kroppslavsteinfukts

dunkle

Maurtue!

Til slutt, er det bare …


Jernmaskinen

Jernmaskinen

Kverner

På sine tannhjulsakser

Evinnelig, konstant, i dens

durete knirkings

Eksosrøykproduserende

systematisk automatiske

Meningsløshet


KRYPTOSENTRISK

«Kryptosentrisk»

Et ord jeg nettopp fant opp gjennom

den vakre norskspråklige mekanismen med det pleonastiske ordet «særskriving»

Allerede nå, i kraft av å være norskspråklig (hvordan forstår du ellers hva disse ordene betyr?)

Vet du hva jeg snakker om

Selv om du ikke av den grunn kjenner til den ord-og betydningsopprinnelige historien til betegnelsen

«Krypt»

Men hvis jeg sier «krypt» sier du kanskje

«et gammelt dunkelt og fuktig sted, der noe er gravlagt»?

Hvis du sier det, sier jeg, som tilsvar, et rungende «nettopp»!

For akkurat som meg, er du besatt av det som er skjult, og dermed opphengt i det som er gjemt,

men som bever og verker

etter å komme frem i

LYSET

Å beskrive noe som ei beskrives kan

Dette «noe» som vi ikke vet hva er før vi har satt ord på det

Du er

kryptosentrisk