Verdens minne

Ofte kan det føles som om at man er en karakter i en Dag Solstad-roman. Kanskje for eksempel Fjord fra Roman 1987. Med sine ulike livsfaser i større og mindre norske byer. Eller hva med Paul Buer om man skulle være pedantisk anlagt? Buer som, på en plass i Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman, irriterer hyttekamerater med sin nøyaktighet når han påpeker at oljen finnes under selve Nordsjøen og ikke i den.

Lysten til å leve seg tettere inn i tanken om å være en Dag Solstad-karakter gjorde at man for en tid tilbake gikk til anskaffelse av det som kanskje må være Dag Solstad-filmen framfor noen. Nemlig Alain Resnais’ I fjor i Marienbad. Filmen, fra 1961, dukker opp i begge ovennevnte romaner, men også i 94-romanen Genanse og verdighet

Filmen selv omhandlende noe som skjedde eller ikke skjedde i en sommer året før. I Marienbad eller Mariánské Lázně i Böhmen i Tsjekkia. Men selv med en god porsjon anemoia, en nostalgi for en tid man selv aldri har opplevd, var det dessverre vanskelig å finne filmen noe annet enn for sin egen del ikke så særlig gjensynsverdig. Paul Buer fant den selv i det store og hele ganske kjedelig i romanen om Armand V. Han fant dog oppføringen av et skuespill i filmen som noe annet enn det, men det var ikke noe særlig med dette skuespillet som du selv merket deg da du så den i en leilighet i Ålesund i 2021. Noe annet skulle heller få fokus senere. For så vidt relatert til et tema i Resnais’ film. Nemlig minnet.

For på DVDen du hadde gått til anskaffelse av for å kunne se I fjor i Marienbad fulgte også to kortfilmer med. Deriblant dokumentaren Toute la mémoire du monde fra 1956. Alt minnet av verden. Dokumentaren omhandler lagrede objekter på Frankrikes nasjonalbibliotek. Om alle tekstene som finnes der. Som må bevares. Selv om noen, sannsynligvis flere, bare blir sett på en gang. Men hvem vet hva man kan finne? For alt på biblioteket var verdifullt.

Ja, på det franske nasjonalbiblioteket. Bøker om flere temaer. Blant annet astrofysikk og filologi. Tanker videre mot andre nasjonalbiblioteker for egen del i etterkant, andre biblioteker også sågar. Tanker om bøker som ikke blir sett på i det hele tatt. Som kanskje kunne ha fortjent en større leserkrets. Som Dag Solstads romaner på flere biblioteker rundt omkring. Som alltid er interessante å lese opp mot eget liv. Romaner som utgjør en del av minnet til denne verden.