Notis i et borettslag

Nå kan faen meg de som driver å ser på Disney-filmer fra 90-tallet være så snill å finne noe bedre å se på. Jeg sitter her på 34B og prøver å nyte hele Nibelung-ringen av Wagner, mens dere driver og ser på amerikansk masseprodusert drit. Skal du se på noe fra gamledager får du FAEN meg se på noe som faktisk er bra. Hvor mange ganger skal skjønnheten innse at udyret EGENTLIG er en vakker prins forheksa til et løvelignende beist? Jeg husker ikke helt hvorfor det er tilfellet, men det er altså det, og hun må innse det og så blir alt hyggelig. Eller det motsatte i den derre sjøfruefilmen. Altså, vi vet jo at nesten all Disney er rip-off av tyske eventyr. Her kommer vi tilbake til Wagner igjen – han baserte veldig mye av operaene sine på tyske eventyr. Det var jo i romantikken, så da var nasjonalisme veldig «inn». I senere tid er det ikke så fett å snakke om nasjonalisme mer, forståelig nok. Disney har radbrukket tyske eventyr og fått de til å passe inn i en «barnevennlig» versjon. Jeg tror faktisk barn har godt av å bli litt redde. Ta slutten på originale Rødhette, den er kanskje litt vel drøy, men hva er sannsynligheten for at det kommer en tømrer akkurat da ulven skal spise deg? Så er kanskje Rødhette ikke det perfekte eventyret å fortelle barn, kanskje ikke Grimm i det hele tatt passer så godt for unge barn, men da kunne de vel funnet seg en annen eventyrsamling enn Grimm, eller i alle fall ikke de aller drøyeste. Jeg mener det er en mellomting mellom Disney og Grimm, det gjelder som regel i livet generelt. Viktig med balanse. Du kan ikke ta den helt ut hver eneste helg, eller hver dag for den saks skyld. Jeg pleier som regel å bare drikke noen glass rødvin, men da er det ikke hver dag og ikke altfor mye. Måtehold og balanse er beslekta for å si det sånn. Jeg har litt forskjellig vin, burde hatt en vinkjeller, men det er det jo ikke mulig å oppdrive i dette borettslaget. Det er forskjellig vin fra forskjellige land, jeg har for eksempel mye Bourdieu, det er et godt vindistrikt det, og noen Chôte du Rhone, Pinot Noir også, mye fransk, men også en del Rieslingviner, hvitvin naturligvis. Meinklang er veldig rimelig og ganske godt. Jeg dro til Frankrike for noen år tilbake, må bli tre år nå, dro innom en del vingårder og ble sørpe dritings, men vinen var god, litt for god. Det store problemet med rødvin er jo at man blir så fyllesjuk av den. Det er mye grums i rødvina. Uansett, på den turen fikk jeg meg noen nye bekjentskaper. Franskmenn er gærne, rett og slett, men bra folk absolutt. En av dem, Pierre, balanserte på en vaier mellom to hus, det var 4 etasjer ned. Han klarte det, men hele hans vei over hadde jeg hjertet i halsen. Han hadde balansen, FOR en balanse. Han var som regel en utrolig velorganisert mann, men da han drakk kunne han finne på de merkeligste ting. Det som likevel var utrolig var at han alltid klarte å gjennomføre. Jeg har lenge spekulert i om han egentlig ikke drakk noe særlig, men brukte alkoholen som en unnskyldning til å kunne vise seg fram. Jeg var ikke den eneste om å tenke det, tror jeg. Det er som i Also Spracht Zarathustra, med balansekunsteren, men han detter ned da. Så igjen, det er viktig med balanse. Om dere endelig skulle gi avkall på storkapitalismens nostalgifabrikk og heller fornøye dere med, kanskje en fransk nybølgefilm, kan dere gjerne skru opp volumet, det er bare hyggelig det.