Rapsodes påskekrim – Kapittel 4

(av Kathinka)

Inspektør Napoleon kaster baconhodet sitt mot den raslende busken utenfor vinduet til det hypermoderne avhørsrommet. Ut blant bladene tyter det rødt. Er det…blod? Den gamle grisen blir kvalm.

Philip K. Chick snøfter gjennom det grålige nebbet. Det er Jamie. Litt dusere i pelsen etter to tiår i bransjen, men joda, det er han.

«Jasså, Jamie, kunne ikke holde deg borte du heller. Når Garborg-saken banker på døra ligger ikke reven på latsiden, ser jeg.» Han fører fire sigarillo til nebbet samtidig – det er det han røyker nå, bedre for lungene sa legen – men før han rekker å tenne tobakkfesten i kjeften kommer en velkjent pote frem med lighteren. Selve lighteren.

«Hallo Philip», sier Jamie bak de lure brillene. «Du ser helt jævlig ut».

Chick ler en rusten latter så de bleke fjærene spruter. Han har savnet den lille røveren.

«Nok kosetid mellom dere gutter, kom til poenget her. Vi har en morder å fakke», sier Napoleon med påtatt tøffingstemme. Han angrer mot slutten av setningen, toneleiet holder seg ikke oppe, men det gjør ikke noe. Gutta mimrer, og det mimres hardt.

«Da jeg så at Faldbakken var innblandet ble det så jævlig åpenbart at vi hadde med en kvinne å gjøre. Ingen mann ville våget å blande Garborg og Faldbakken. Du gjør jo faen ikke det. Men en kvinne? Åhjo. En slu, glatt kvinne som sklir mellom fingrene dine så fort du får fatt på henne», sier Chick mens han stirrer drømmende ut i lufta med de kølsorte øynene.

«I 2022 var det én kvinne som tronet over alle andre på forfatterhimmelen. Hun var den glatteste av dem alle – med ord, med handling – og i pelsen. Elvira Pote, bedre kjent som Den Glatte Oter» legger Jamie til og tørker seg om munnen.

«Elvira var hot shit, det er det ingen tvil om, men krimvåren 2022 ble ikke som planlagt. For første gang på åtte år hadde hun ikke en bok på toppselgerlista inn mot påsken. Var krimdronninga i ferd med å forlate pallen?» fortsetter Chick. Han drar fire trekk sigarillo ned i de rustne lungene og borrer kyllingøynene i Jamie.

«La oss ta grispektøren her tilbake til Rubinnatta».

«Nei, Chick, det mener du ikke. Du er ikke klar for å gå ned i det råtne kaninhullet igjen, det drepte deg nesten sist!»

«STILLE, rev!» roper den gamle stjernedetektiven så det runger i de nymalte politiveggene.

«Rubinnatta tok fra meg det viktigste jeg hadde: den tok fra meg flammen.»

Chick stumper fire sigarillo rett i bordet, tenner opp fire nye så raskt at den ene vingen tar litt fyr, og lener seg tilbake. Han er klar for å åpne såret.