Rapsodes påskekrim – Kapittel 2:

(av Marius)

“Så du visste allerede da hva boka betydde, Chick?”

Den antropomorfiske helten vår satt stille og røkte fire sigg i et drag før han løftet blikket mot politiinspektøren. En båndopptaker snurret sakte mellom dem. Nebbet var grått nå, men bare det faktum at han var i live 20 år etter den skrekkelige Arne Garborg-saken er et mirakel.

“Når du ser deg i speilet inspektør, hva ser du?” spurte Chick, som et åpent spørsmål til verden ettersom de to svarte klinkekulene hans var låst på et abstrakt punkt i taket. Politiinspektør Napoleon gryntet avvist og satte blikket så tøft han turte i kyllingen.

“Hvor skal du Chick, hold deg til saken. Vi trenger minnet ditt. Arkivene våre er ødelagt og samme signatur er funnet ved et åsted kun to km fra likene i Garborg saken”. Den gamle stjernedetektiven slo ned et apatisk blikk mot inspektøren til han ga etter.

“Jeg ser en stolt gris. En som står opp imot onde krefter på daglig basis, gjennom store og små handlinger. En som vil folk godt”, sa Napoleon med flakkende øyne. “Så du vil jeg skal tro du er en pliktetiker. Ser du på deg selv som en bærer av godhetens maksime? Vi er bare støv kompis og du kommer til å bli sugd opp av ondskap om du forfenger deg med dårete setninger som de du nettopp vrengte ut i dette avhørsrommet.”

Chick så skuffet ut. Han tok en slurk fra lerka han hadde satt på metallbordet foran seg. Napoleon så forvirret ut, nesten litt redd. Inspektøren prøvde å være modig og skulle til å si noe, men Chick avbrøt ham. “Jeg vet allerede alt om saken dere har i fanget nå”, kyllingen klukket selvgod og pustet ut en stor sky med gråblå røyk rett i trynet på Napoleon.

Når tåken hadde senket seg og inspektøren var ferdig med hosteanfallet, runget stemmen til stjernedetektiven gjennom rommet som Gandalf. 

“Vi fanget ikke riktig gjerningsperson den natta for 20 år siden. Den heite ilderen som døde i fengsel for fem år siden var med på det, ja, men ikke hodet bak mesterverket. Hun er fortsatt ute der et sted. Vi møtte henne på et tidspunkt, den natta i 2022, og hun plukket meg fjærløs med øya sine… Så mye skjønnhet og ondskap i en skapning. Er det ikke rart, inspektør, hvordan ondskap er etnosentrisk?

 I min verden er mordsaker som malerier jeg må forstå. Jeg løser ikke sakene mine for tryggheten i distriktet ditt. For meg er det å løse et mord som å lese om den spanske borgerkrigen etter å ha sett Picassos Guernica”.

Kyllingen slapp ikke blikket til grisen som nå var illrød i fjeset. “Vil du vite hvem du leter etter må du se tilbake inspektør, og starte med å stille de riktig fakkings spørsmåla”. “Hvorfor tror du, Herr Inspektør, at bak omslaget til Arne Garborgs Bondestudentar var halve boka byttet ut med Mathias Faldbakkens Skandinavisk Misantropi?”