Når jeg ser meg selv / bomben

mine kamerater sitter foran meg

forklarer skissene, hvordan

120 tonn TNT vil virke

hvordan den stygge delen av

verden, på den andre siden

av globusen

hele kontinenter

vil utslettes, endelig


jeg legger hendene på den

blått lys skinner gjennom fingrene

så mye hav, mellom oss

den er varm og rund

og bomben er den største, noensinne


mine kamerater sitter rundt meg

peker på globusen, snakker geografi

jeg lytter, tegner hoggtenner på

bilder av glade soldater, jeg

beordrer dem trykket opp

spredd til folket, og mine kamerater

ser på meg og nikker

sier jeg bare må gi beskjed

så sprenges bomben, den herlige


jeg reiser meg opp på kne, slår på globusen

med begge hender, rister den

og den slukner, og i den mørke overflaten ser jeg

to øyne, en liten nese, en munn

i Atlanterhavet, de ser tilbake på meg

ser på meg mens munnen åpner seg, og sier


nå, spreng den NÅ