Finn din personlige vinsmak

Like glad i vin som redaktør Johanna? Fyllesyk fra gårsdagens fest, men fortsatt keen på mer vin? I kveld møtes redaksjonen i Rapsode på vinbar for å bryte ned hverandres forsvarsverk, samt dele vår felles entusiasme for vin – middelet som ifølge Nietzsche «mangfoldiggjør personligheten».

I dagens rapsode deler vi vinens mange smaksretninger inn i 15 ulike hovedgrupper – inspirert av den verdensledende vineksperten Oz Clarke. Lifehacket er at du du hverken trenger å vite noe om de forskjellige druetypene eller vindistriktene – du skal bare velge en smaksretning som du finner tiltrekkende, og velge en vin basert på smakene du begjærer! Enklere blir det ikke. Les og bli inspirert!

Saftige og fruktige viner:
Forfriskende, lette å bli fortrolige med. Delikat, chilensk merlot viser hva moderne rødvin dreier seg om.

Silkebløte, jordbærlignende:
Milde, parfymeaktige viner med smak av røde frukter. Pinot Noir er den klassiske druen.

Intense, solbærpregede:
Rødviner med tydelig smak av solbær. Cabernet Sauvignon.

Krydrede med spesielt varm karakter:
Herlig rike smaker som av frukt og bær, svart pepper og sjokolade – forsøk Shiraz fra Australia.

Tørsteslukkende, søtsure:
Fengslende viner med en raspende, urteaktig karakter og smak av søtsure, røde frukter. Italienske rødviner er typiske. Gå for Barbera.

Knusktørre, nøytale:
Knasende, forfriskende som Muscadet og Verdicchio

Grønne, smakskraftige:
Skarpe, stikkelsesbærlignende Sauvignon Blanc fra New Zealand er et eksempel.

Skarpe, appetittvekkende viner som du enten elsker eller hater. Sancerre og Poilly-Fumé i Loire-dalen i Frankrike er knasende forfriskende med noe lettere fruktsmaker og en mineralsk eller røykpreget kant.


Riesling er den andre druen du bør se etter her. Rieslinger er ferskenpregede, mineralske og røykpregede når de er unge, med et snev av grønne epler og tydelig syrlighet. Med noen få års fatlagring vil disse smakene forenes og mildnes til en herlig honningpreget petroleumskarakter – en skjønn smak.

Knasende: Frisk, ren smak med en viss hardhet, som av lime, stikkelsesbær eller grønne epler.
Piskesnertlignende syrlighet. Noen viner er så tørre at munnen blir nummen


Intense, nøtteaktige:
Rike og saftige, subtile og kraftige. Hvit burgunder setter standarden.


Modne, toastaktige:
Fremtredende smaksretninger som av fersken, aprikos og tropiske frukter med toastet rikhet. Smaken av australsk Chardonnay.

Aromatiske:
Velduftende viner med eksotisk og blomsteraktig stil. Ingen er mer karakteristisk enn Gewürztraminer

Musserende:
Bobler om gjør deg glad, i tillegg til delikat smak.

Gylne, søte:
Herlige munnfuller med intens smak av fersken, aprikos og honning, slik som Sauternes

De er rike og minner om laken i bokser med hermetisk frukt, har en intens smak av fersken og ananas, byggsukker, smørmalt og honning, alt i god balanse takket være fruktsyrene.


Varmende:
Søte sterkviner med rik smak – ingen slår portvin.

Smaksrike sterkviner:
Ekte sherry. Knusktørre med overraskende sure og nøttepregede smaksetninger. Oloroso Dulce er en sjelden og delikat sherry med betagende, konsentrert smak.

Muskatell:
Den eneste druen som kan bli til herlig vin med samme lukt som selve druen, kan benyttes i mange ulike stilretninger. Rike, søte og alkoholfosterkede, blomsteraktige og tørre eller overdådig skummende muskatellviner har alle en saftig druearoma til felles.

Vernaccia: Hvite druer for en italiensk sherry-lignende vin på Sardinia, og (enkelte) ganer, en smaksrik, gyllen, tørr hvit i Toscana.