Normaliseringstabuet

Nylig er en fersk film utkommet fra et særdeles kjent animasjonsstudio, nemlig Pixar. Pixar er kjent for slike banebrytende filmer som Toy Story, Småkryp, Wall-E, Se opp og Ratatouille. Noen, eller alle, av disse filmene er så kjente at jeg knapt behøver å beskrive dem, før du formelig kjenne barndommen vri seg i bakgrunnen av din bevissthet av minner som sprenger på. 

Filmene til Pixar har tatt for seg livets små og store dilemmaer med enorme mengder fantasi, forestillingsevne og kjærlighet. Absurde scenarier (som at en eldre mann drar på eventyr ved å få hele huset til å sveve med et intrikat ballongsystem, eller at en rotte jobber som skjult stjernekokk på et kjøkken) som inkluderer mennesker, dyr, ånder, roboter, engler og troll  finner sted side om side med dype mellommenneskelige budskap om viktigheten av tillit, og troen på det gode. 

Og mensen. For nå har filmselskapet av Den hoppende lampe laget en film om mensen. Du hørte riktig; UTFLOD! Utflodet er i denne omgang symbolisert (Pixar er svært gode på symbolikk) av en ung jente som opplever denne omfattende overgangen for første gang, ved å bli transformert til en rød panda hver gang mensenrelatert problematikk oppstår. NRK Underholdning promoterte filmen ved å gi den en hederlig omtale, og blant annet produsere utsagn som at det er “viktig å inkludere guttene” for “mensen er noe gutter også må forholde seg til, selv om de ikke har mensen selv, sier 17-åringen Linn Barbro Korsan.” Vi må prate mer om mensen, heter det. I samme sak, hevder Tik-Tok influencer at vi må snakke om, og arbeide mer med mensen, ettersom det fortsatt er mye “skam og tabu rundt mensen.” Til det har jeg et spørsmål: HVA ER DET SOM ER SÅ GALT MED TABUENE!? 

Som filosof vil jeg gjerne sette filmen Rød (eng; Turning Red) inn i en større, samfunnsmessig sammenheng. Og selv om jeg som (mannlig) klein voksen, også vil føle det viktig å si at “joda, filmen er søt den, og tar opp tematikk som er viktig for å hjelpe unge jenter gjennom en vanskelig periode” så er det en annen del av meg, og sikkert mange, som skriker MEN SNAKKER VI IKKE NOK OM ALT FRA FØR?? 

For vi snakker om at kropp er topp, at mensen er normalt, at ditt-og-datts utflod ikke er noe å skamme seg over, at alle kroppslige skavanker skal omfavnes, at diverse seksuelle lyster skal, bør, og utforskes; vi snakker om hvordan unge mennesker kan maksimere sin egen seksuelle nytelse selv før de har turt eller evnet å kommunisere modent med sine jevnaldrende om disse evig, skumle og flaue temaer. Porno før poesi, når det burde vært omvendt.

Når de knapt har påbegynt sin mellommenneskelige reise inn i de voksnes rekker, med alle de plikter, psykologiske finurligheter, og empatiske vekkelser dette innebærer, så er det erogene soner meg datt, og seksuelt overførbare sykdommer ditt. 

Det finnes ingen grenser for hva som skal normaliseres, og hvordan det skal normaliseres, og at det skal (og må) normaliseres. Gjerne så fort som mulig. Helst i går. Og det har alltid noe å gjøre med noe du først syntes var flaut. Og jeg tenker; hva skjedde med det SUNNE tabu? Hva skjedde med skammen som en regulerende, sosial mekanisme (som selvsagt også kan overdrives)? Hva skjedde med at man ikke nødvendigvis må oppløse alt som var flaut, kleint, pinlig eller skamfullt, men snarere lære av det, og så ikke gjøre det igjen (i det offentlige rom) for å leve et bedre liv? 

Gutter, som vi vet, skjønner ikke en dritt, eller i hvert fall ikke Ygritte «You know nuthin’ Jon Snow.» Men vi synes faktisk at det er SPENNENDE, med et av de FÅ OVERGANGSRITENE som finnes i et sekulært samfunn, er at jentene får lære om noe mystisk, noe rødt, som skjer uten av vi egentlig vet hva som skjer. Det fremstod både mystisk, spennende, men også naturlig (!) at jentene får være med på en reise gutta ikke kjenner til detaljene av. Jentenes hemmelighet, om du vil. Men neida, RIV OPP MYSTERIET, og normalisere det. Værsågod.

Hva er greia med et tabu, egentlig? I 1913, publiserte pyskoanalysens far, Sigmund Freud, Totem og tabu, en kontroversiell og saftig bok som generaliserte litt vel mye ut fra nålevende innfødte stammers liv, og inn i (ur)menneskets felles psykologiske mekanismer. Han hevdet at stammen regulerte sine individuelle og kollektive sinn ved et forhold til noe som var absolutt forbudt, noe man ikke engang kunne snakke om; et sosialt tabu. Sånn som incest, som det menneskelige sinn tok avstand fra, fordi det var en dyp krenkelse av den sunne utvikling. Freud var med på å løse opp mange av de tingene som kanskje ikke burde være tabu i et komplekst samfunns frie utfoldelse, sånn som at det er greit (med samtykke) å eksperimentere litt i senga, at man ikke skal dømme folk nord og ned for visse pussigheter i ens seksuelle temperament, eller for sære tilbøyeligheter av sensuell art som ikke plager andre.

Men spørsmålet er; hvor skal det stoppe? For finnes det ikke en verdi i tabu? 

For blir ikke kropp generelt, og sex spesielt, mer spennende ved at vi ikke snakker om det med andre enn noen utvalgte få. Og da ikke din mor! Blir det ikke ekstra gøy, og langt mindre kynisk, når du har et enorm mengde kåtskap som du sender i en (stakkars!) persons retning. (På en forførende måte, selvsagt, vi er da ikke udannede.) Er ikke seksualiteten en gave, som ikke skal kastes bort? Og som gaver flest, pakket inn i lekkert, forførende og mystisk papir? 

Vel, slik jeg ser det, så er flørten å sakte pille av papiret, trekke litt i snoren, og så se gaven åpenbare seg i all sin saftige kraft. Tre ned i hverandres gaveesker, men ikke riv opp papiret som en annen Dudleif Dumling som er sint for å ikke ha 36 gaver (seksuelle partnere) når det i fjor var 37. Og hvis du skulle være en misfornøyd Dudleif, ikke prøv å press din bortskjemte holdning over på andre, ved å skrive i avisen at “for noen er det helt normalt å ønske flere presenter enn 36, og også rive av papiret med en gang.” 

Hvis alt blir normalt, så blir jo det nye tabuet å snakke om at tabu er bra. Jeg kaller det «normaliseringstabuet.» Så jeg vet at jeg tar en stor risiko ved å skrive dette, men jeg ønsker en normalisering av tabu. NÅ!