To kopper angst

Ut av et lite hull i kaffeposen
siver duften av en kjølig fjellside om morgenen av rolig vekst og sakte modning
også i dampen, varm og hissig
når den stiger mot taket
lukter jeg stedet jeg aldri har vært
så høyt oppe
et sted der luften er så tynn at
planten presser fram det innerste
inn i frukten, før den høstes, så
hjertet arbeider hardere
når blodet pumpes rundt
og presset øker i brystet og
luften blir stående i halsen
som om den ikke vil ned i lungene
men forbli værende oppe, ute
mens væsken samles i magen
som en svart dam
i tankene, føles i kroppen
som en skjelving, som
et spor av vinden
som rister i bladene