DEN FORSVUNNE DIAMANT – en urovekkende monolog

INT: forelesningssal. En vakker, nydelig, sensuell og frigjort kvinne åler seg til bak talerstolen mens hun fikler med no «avansert teknologi» (PowerPoint evt. Keynote).

SEXY FORELESER MED GOD HJERNEKAPASITET:
Hei, drittunger, så deilige dere ser ut – nesten umodne. Nå, til poenget: Jeg hadde tenkt til å fortelle dere en kul, inspirerende, sexy og skitten – og ikke minst særdeles upassende må jeg få legge til! – historie om klitten, men så fant jeg den ikke. OG HEI, TIL DERE TOSKHODER som i denne stund jazzer opp den krokete, spinkle, støgge pekefingeren deres for å stikke den fremfor trynet mitt med den tanke om å jekke meg et parogtjue hakk ned og bemerke det faktum at jeg «tross alt ikke er ekspert, og derfor ikke kan ta meg den friheten å uttale meg om Clitorisio La Bomba». Jeg har dette å si til dere:

Jeg gikk klit.vit på Blindern.

Hun er alvorlig når hun sier dette, men det overskygger ikke det faktum at hun er grisedeilig.

Nuvel, la meg nå ENDELIG få fortsette der jeg slapp. Hei, du på bakerste! Klapp igjen trynet ditt, din bleikfeite faen!

Hun oser av sensualitet der hun står særdeles utfordrende kledd i kledelig «office attire».

Tilbake til det fantastiske mysteriet «Den forsvunnede diamant». Hun gir fra seg en ubetydelig, søt liten latter. Kan minne om fnising, bare at det ikke er det. Jeg stakk fingrene mine i babyolje og stappet dem i trusa, men jaggu var ikke knotten sporløst forsvunnet! Helvete, tenkte jeg! Merk mine ord! Hvordan skulle jeg nå kunne forberede et urovekkende godt og hardtslående innlegg om klitoris – som forresten er lang, gutta! DEN ER LANG SOM PIKKEN DERES, brett opp erma og gjør dere klar for å ta i et tak, heretter blir det tungt!

Alle i forsamlingen noterer iherdig.

Uansett – dette er helt off topic, men pokker heller: musklene mine er ømme etter togmarsjen i går og hodet mørbanka som en bedervet torsk.

Den uhyre tiltrekkende (på kanten til ubehagelig) foreleseren tar en slurk vann før hun motvillig fortsetter.

Har dere tenkt over det at vi penetrerer jorda? Vi går inn, TAR land, vi TAR alle ressurser, vi BORER oss inn, vi er så jævla aggressive, også med yrkene våre. Vi grinder jobbene våre, sutter på et innihelvetes kjedelig drops med kapitalistisk bismak. Ai, ai, ai, dere. Hæ? Vi trenger å ta et steg tilbake, vi må GI og FÅ, ikke TA.

Den smellvakre foreleseren griper en «duppedings av teknisk opprinnelse» og trykker seg frem til siste slide på PowerPointen evt. Keynoten. Hun er dryppende våt. Av vannet i vannmuggen som stod litt «klumsete til».

Og her kommer klitten inn.

Hun er jævlig deilig nå, og ser på forsamlingen med et skikkelig oppslukende blikk som oser av kåtskap og dyrisk hengivenhet.

Kvinner GIR liv. Vi er åpne som et vondt sår – herregud kjønnsorganet vårt gaper jo som et glis i medvind! Vi er mysteriekammeret! Perleporten! Svingdørene i kantina! Nøkkelhullet på soveromsdøra! Er det rart vi er sårbare?

Alle reiser seg og trampeklapper og prøver iherdig å skjule ståpikkene sine, dette er FOR bra (tenker alle), og den kvinnelige foreleseren er helt sjukt digg der hun står og fikler med «noe teknisk».

SLUTT.