Rapsodes lyttetips – Det er vår!

Ok, så fra gammelt av begynner ikke våren her nede før 7. mars, altså på mandag. Men fakk it, vi starter litt tidlig i år. Det kan vi alle trenge. Vi lever i merkelige, til dels skumle tider. La det i det minste bli lys. La det i det minste bli liv.

Og hva passer da bedre enn noen jams? Musikk som lar deg senke skuldrene, gir deg en fandenivoldsk energi når livet er et rot, som gir deg en ekstra giv. Et band som gjør dette spesielt godt i mine ører er Pavement. De har en ny singel for første gang på en mannsalder, men la oss holde oss til klassikerne:

Veldig bra. Skuldrene sitter et par hakk lavere. Du puster igjen. Men du hungrer etter mer av disse fagre tonene som står imot selv det mest beksvarte mørke. Et primalskrik mot alt det elendige folk holder på med rundt i verden, og som samtidig etablerer et rom for noe positivt. Du hungrer etter OOIOO, sideprosjektet til Yoshimi P-We (trommisen fra Boredoms):

Nå svinger det, tenker du. All denne energien. Vi gønner på med en klassiker fra Mudhoney. Du styrter en sekspakning mens du ler og gråter om hverandre, hoster opp sigarettstumper og drømmer om bedre tider. For et eller annet sted må jo alt som skjer lede hen:

Okei, du puster litt tungt. Tid for ettertanke. Verdens sammenbrudd er høyst reelt, og det er begrensa hvor mye energi du kan suge ut fra suggerende rytmer og styggpene riff. Vet du hva du trenger? Ei litta dose Sharon Van Etten. Det trenger vi alle iblant. Noen som kan sette ord på følelsene, fremføre dem så vakkert at det sitrer i hele kroppen:

Puh, det var godt. Skuldrene dine vet ikke helt hvor de skal gjøre av seg lenger. Men pusten er ålreit. Du er klar for mer. En liten energiboost fordi FØKK ATOMVÅPEN OG DRA TIL HELVETE MED KRIG OG FAENSKAP. Vi avslutter med et ode til synden (den gode typen), i dens mange former, tonesatt av våre egne Grand Island:

Håper våren blir en ny start, et bedre utgangspunkt, en vakker bølge vi kan ri inn i evigheten.

God lørdag!