Mot lysere tider / Kosmisk knull

Et par linjer fra nye singelen til Animal Collective:

«Let’s say tonight you and me

We’ll watch the sky fall into pieces

And for a moment imagine strings

Holding the trees from falling down»


Og jeg ligger og tenker før jeg sovner. Lurer på hvor mange som kommer til å dø i natt. Tar meg selv i det, ekshalerer gjennom nesa sånn man ler når man er alene. Absurd, melodramatisk, distansert. Jeg håper jo folk slipper å dø. Men noen kommer til å gjøre det, mens jeg sover tungt i relativ trygghet.

En dag slukner sola. Alle de andre stjernene også. Universet blir beksvart. Men hvem vet hva som skjer etterpå.

For det er et snev av vår i lufta. Dagene blir lengre, lysere. Fylles av gnister, på godt og vondt. Ting begynner å skje igjen.

Elsker å snakke om været. Noen kaller det tomprat, men jeg ser ikke dem stå ute i snøstormen. De sitter inne og venter på sola, og nå er den på vei. Til den slukner. Men det er lenge til.

Informasjon flyter gjennom sinnet. Distansen blir større når alt kommer nærmere. Og noen mumler til meg at jeg gir så ærlig respons. Går egentlig rundt med en konstant følelse av at jeg har glemt noe.

‒ I fjor så jeg en norsk fyr lande en rover på Mars på direktesendt TV. Tar jeg et skritt tilbake er det jo helt sjukt. Men da jeg satt der og så på, virket det merkelig dagligdags. Magien forsvant litt. (Kanskje det er på tide å finne den igjen.)


Buttonmasher meg gjennom livet. Løser oppgaver, får nye

– bare få det ut av systemet.


Venter på noe.


Unngår ansvar for harde livet; kan ikke krysse det av og gå videre.


Tenker på flammene; så langt borte, så nær.


I Bhagavadgitas klimaks viser Krishna sin sanne form til prins Arjuna. Utallige øyne stirrer, munner glefser, armer griper. Alle skapninger i universet er en del av ham. Kjærlighet og hat, fortid og fremtid, alt smelter sammen i det ubeskrivelige øyeblikket. Ganske føkka.

Og slik kan jo verden virke iblant. Som et eneste stort kosmisk knull. Du sitter igjen med en strøm av flyktige inntrykk, lik tomhetsfølelsen etter sex – den lille døden.

Men solstrålene vekker meg gjennom det doggete vinduet. Øyeblikket er over, verden tikker videre. Mot lysere tider. Uavhengig av hva vi gjør her nede.

Et par linjer fra nye singelen til Animal Collective:

«You know I would not be afraid

With your head against my shoulder

And even though all hearts are strange

We’re all strung with everything»