Alle har hørt om musearm, men hva med Tindertommel?

Hvis du jobber i bransjen™  så vet du hva musearm er. Musearm, eller MUSESYKE, som tydeligvis er den mer korrekte omtalen av endetidsfenomenet, handler om smerter i skuldre, albuer, underarmer og håndledd som kommer av langvarig og intenst arbeid på PC (hilsen lommelegen). 

Det finnes mye god – og mindre god – humor på musearm, men det er old news. Her snakker vi humor anno 2004. Musearm er ikke lenger artig, det er kronisk. Så drit i den musesyken. La meg heller introdusere en mer tidsriktig smerte: Tindertommel! 

Da Tinder kom til Norge i 2013 var det en app fylt med håp og kjærlighet. Klart den åpnet muligheter for casual ligging, men det var en varme i hele prosessen. Folk var glad i hverandre og ønsket hverandre vel. Nå, ti år etter kongen av alle hookeappers inntog, gir vi faen. 

Alle kjenner noen som møttes på Tinder, men det var før hele singelmassen kollektivt bestemte seg for å snu appen til et mørkt hull av sorg og fortapelse. Det er ikke lenger noe håp der, bare vage minner, dårlige dater og de samme folka du har sveipa på i seks år. Du tenker kanskje det må være noe galt med dem, som år etter år dukker opp i sveipefeeden, nye bilder hver gang, men fortsatt like single. Men herregud, det gjelder jo deg og. 

Og med denne bølgen av likegyldighet og tankegangen om at Tinder er et spill og alle du sveiper på er sjakkbrikker av kjøtt, kommer altså Tindertommelen snikende inn fra sidelinjen. 

Det begynner i det små. Du merker at tommelen din ikke er like rask til å kaste potensielle hingster til venstre som den pleier. Jo, du merker det tydelig, det går saktere i sveipinga. Du får for god tid til å ta innover deg magebildene og de kravstore tekstene fra folk med hårfeste på baksiden av hodet. Det er ikke sunt. Det må gå fortere. 

I panikk prøver du å tvinge tommelen din tilbake i vanlig tempo, hvor du er oppe i sikkert 100 menn i minuttet, men det gjør bare saken verre. Tommelen blir seig og treig, og snart vil en følelse av fatigue skylle over deg. Ikke deg, egentlig, men tommelen din. Den er sliten. 

Fatigue går fort over i faktiske smerter. Først i selve tommelen, men snart kryper den oppover, frem til den til slutt møter musearmen i en eksplosjon av tidens tann. Ingenting speiler nåtiden bedre enn en Tindertommel, men heldigvis er det en passerende smerte. Når den først skyter inn er det ikke annet å gjøre enn å lukke appen, åpne en annen som krever mindre tommel-action, og vente på at verkingen gir seg. Så er det bare å flekke flammeikonet opp igjen – og starte på nytt.