Jeg vil ha rotter.

Jeg vil ha rotter. Enten skal de hete Snill og Slem eller Vår og Vinter. Jeg må overbevise bestevenninna mi som jeg bor med om at dette er en god ide. Jeg har allerede en hund, han kaller jeg for rottebabyen min fordi han minner meg om en forvokst rotte, som om noen har pumpet masse sagmugg inn i han. Når S og jeg ser på pros and cons for å ha rotte på YouTube sier vi på likt at ja, han ligner på rotter, en veldig stor en. Vi kikker på skrått bort på hunden min som ligger krøllet som en ball og snorker ved enden av sengen som vi fortiden bruker som sofa.

Rottene ligger på rygg og krøller de små lemmene sine sammen, som baby pose i yoga. Snart skal også jeg ha to rotter som barn. Jeg skal ha de på skuldrene mine, Slem og Snill på hver sin side av øret. Kanskje jeg kan lære dem å hviske, så kan de si kjærlige ord til meg. 

Jeg kommer også til å ville ha dem med på bar, og på bruktbutikk og på butikken. Alle steder som begynner på B skal jeg ha med de to rottene mine. Da skal de ikke være på skulderen men oppi ermet. 

Jeg har veldig lyst til at de skal ha røde øyne. Jordbærøyne. Pelsen skal være hvit som fløte. Rottene mine skal se ut som dessert, de skal serveres på skuldrene mine. 

Broren min har en veldig stor hund. Jeg kaller hunden for et udyr. Udyret bor også sammen med bestevenninna mi og meg. Broren min må ta bedre vare på bikkja si sånn at han ikke dreper rottene mine. 

Jeg liker skadedyr. De er som uroen min, overalt. De skarper på veggene, synger i skyggene, rasler gjennom rør og kabler. 

Ring bestevenninna mi på 94287470 for å hjelpe meg i å overbevise at rotter er en god ide.