Strobelys som blender

Jeg vet ikke riktig hvor jeg er på vei, men jeg trenger noe å varme meg på 

ikke dyna, ikke enda 

jeg er for ung til det

ikke eksen, jeg er ikke dum nok til det 

ikke i kveld i alle fall

så jeg lar musikken ta kontroll over hjerterytmen

slik at pulsen stiger og kroppsvæsken siler ned på ett møkkete gulv

lar de røde lysene blende baktankene

om alt jeg ikke har råd til, men bruker penger på

om alt jeg ikke får til, selv når jeg prøver å forstå

ubrukte strikkepinner, treningssentre jeg ikke finner tid til

spennende bøker, men jeg får meg ikke engasjert

hodet blir invadert av stemmen som sier, alt dette skulle du ha gjort

men her står jeg og drikker kvelden bort

gir etter for musikken

kjenner friheten i kroppen

og tenker

aldri skal jeg la normene sensurere meg

aldri skal jeg la disse tanker strukturere seg