Mandagsmeditasjon

Anne-Kat Hærland om å skru på hodet:

«Vi er blitt flinke til å skru AV hodet, jeg slår et slag for å skru det PÅ.»

Det er veldig mye snakk om meditasjon nå. I et samfunn der det skjer nye ting hele tiden, og det er mye støy, har det blitt viktig å sette seg ned og meditere, å ikke tenke på noen ting. Joda, det er helt sikkert viktig det, men jeg slår også et slag for å sette seg ned og tenke litt. Sett deg ned en time og bruk hodet, ikke bare skru det av, men TENK. Det er for lite tenking i våre dager. Tenk og lær nye ting. Jeg vil lære så mye som mulig. Én av de tingene som irriterer meg mest er at jeg ikke får lest alle bøker før jeg dør. Jeg får ikke lest hele internett før jeg dør. Jeg har gjort et forsøk de siste ti årene, men de fyller jo faen meg på med materiale hele tiden. Jeg er nysgjerrig, jeg vil finne ut av ting, lage nye ting – ferdige produkter er det kjedeligste jeg vet. Hva får jeg ut av det?

Det å være født og leve er litt som å være på ferie et sted, at man er nødt til å få med seg mest mulig av det stedet før man skal dra. Det er meningen med livet, mener jeg. Å få sett mest mulig, erfart mest mulig, både av de gode og vonde tingene. Det har jeg fått gjort, og det har vært ekstremt intenst. Jeg er glad, takknemlig og litt målløs over alt jeg har fått føle og tenke. Når det er sagt, skal du ikke sitte for lenge alene og tenke på eksistensielle ting, det kan bli farlig, gå ut, ta en pause innimellom. Men jeg synes det er gøy tenke, det skremmer meg ikke. Jeg liker det at vi er alene, og at vi kun har dette livet. Alle de store tingene liker jeg å tenke på. Det gjør det meste til bagateller også. Og det er en veldig fin ting.