Det ensomme grytelokket
Det var en gang et grytelokk
Som lå der ganske stille.
Det gråt. For alt det ville
(det tror jeg nok)
det var å kunne spille
med andre grytelokk
i flokk!
Det ville lage lokk-musikk!
En høylytt, vilter flokk-musikk!
Så møtte det et annet lokk
På loppemarked her en kveld.
Og de ble kjøpt av en som selv
(det tror jeg nok)
svært gjerne ville lage sprell
med grytelokk, og lage sjokk
i hus og blokk!
Han ville lage kræsj og bang!
Ja, kræsj-bang hele dagen lang!
Slik spilte han med grytelokk –
Men da han ville holde opp
Så spilte begge uten stopp
(det tror jeg nok)
de spilte på hans slitne kropp,
og lagde høye smell og sjokk
med lokk!
Da ropte han: ”Vær stille!
For dette er for ille!”
Men disse gale grytelokk,
De spilte, kan jeg love,
Så ingen mann fikk sove!
(det tror jeg nok)
Ja, smellene var grove.
De spilte så en mann fikk brokk
av lokk!
De spilte sånn at troll i fjell
De våknet opp den samme kveld!
De ropte: ”Hold opp, grytelokk!
Ja, hvil nå! Slutt å spille mer
Musikk! Ja slutt å ville mer!”
(Du tror meg nok)
Men tror du de ble stille mer?
De spilte så en trolleflokk
fikk sjokk!
De spilte slik at ingen sov.
Det gjorde selv den fine grov.
Da kom en kokk for grytelokk:
Han ropte: ”Slutt med kræsj og bang!
Og kom så til min restaurant!!”
(Du tror meg nok)
Da sluttet de med gryteklang
Og la seg ned, hvert grytelokk,
I flokk,
Ja, ikke mere danset de.
Nei, tvert imot, så stanset de.
Hvert lokk de fulgte med Herr Kokk
til stedet der hans kjøkken lå.
Der hoppet de så høyt som så!
(Du tror meg nok)
Slik fikk hver kjele lokket på.
Så fanget han med med list og lokk
en svineflokk
som ble servert til liten, stor.
Glad ble hver gjest ved hvert et bord!
Til slutt så spilte alle lokk
en marsj for alle gjestene.
Og alle de små restene
(Du tror meg nok)
ble kastet ut til hestene.
Mens gjestene, den glade flokk,
De drakk medoc!
Ja, festen den ble villere.
Mens gjestene ble snillere.
