Harald og Sonja drar på øyhopping i Hellas for å få seg nye venner!

Det er en tilsynelatende helt vanlig natt Harald og Sonja sniker seg ut bakdøra på slottet og tusler hånd i hånd ned til Aker brygge. Der klatrer de om bord i Fram XVIII, en seilbåt i karbon Harald kjøpte seg i fjor til litt over 10 mill, og seiler ut i natten. Neste morgen finner staben på slottet en liten lapp med sirlig løkkeskrift der det står at de har reist på øyhopping i Hellas for å få seg nye venner.

Det var Sonjas idé. Det var som om en liten brennmanet hadde begynt å vokse i henne for flere år siden. En slags kreftsvulst med lange tråder som snek seg opp i hjernen, mellom tankene, i drømmene – om barna og de voksne på flukt, på land og til vanns, druknende, enten i havet eller i gjørma eller i dritten i flyktningeleirene hun hadde besøkt med fine ord, eller unngått å besøke – med fine ord. De kom om natten, om dagen, en konstant strøm av mennesker, levende og døde. Hun holdt ikke ut alle møtene, åpningene, konsertene, de selvopptatte kunstnerne. Hun var da god for mer? Og Harald også, en eventyrer temmet til å holde taler. De måtte ut! Spenne seilene og navigere etter stjernene.

De legger i vei og de kommer til middelhavet og de er hvem som helst med en fin seilbåt og de får nye venner og nye familier fra land politikerne ikke orker å uttale.

Harald får solbrun hud og ankertatovering i Mytelini. Sonja blir med gatekunstnere og tagger Fuck Frontex på nedlagte hoteller om natta. Om dagen speider de etter farkoster på vei fra Tyrkia fulle av mennesker som har vært litt mer uheldig i lotteriet og blitt født i land med maktsyke menn, avlinger som ikke vokser fordi vestlige land griller kloden og de forstår nye sammenhenger og har kontakter som er lure å ha.  

Det norske folk stusser over vinduene på slottet som plutselig er åpne og mennesker som sitter og røyker i dem og at det plantes frukttrær i Slottsparken. Det bygges drivhus på den kjedelige rosagrusen foran slottet som er åpne for alle, det bygges en utecafé med den beste maten og livemusikken fra alle verdens hjørner. Det tar ikke lang tid før Siv og Sylvi blir observert på en av «Joik møter eritreisk jazz»-konsertene, og de kan ikke nekte for at vaflene med slotts-geitenes brunost er av de beste de har smakt. Slottet dekkes også med solcellepaneler og de kongeliges hytte nr 1, 2, 3 og 4 blir endelig bosatt, bestikkene brukt, kunstnerne Sonja hadde dyrket overfladiske vennskap med begynner med kunstterapi for de nye landspersonene.

Sonja og Harald er av den typen foreldre som ringer barna sine litt for ofte. Etter femte telefon der de strålende forteller hvor meningsfullt livet har blitt, er Håkon og Mette Marit så lei at de bestemmer seg for å gjøre om Skaugum med alle bilene, båtene, designerhattene, privatkokkene, vaskehjelpene og gartneren til offentlig gamlehjem og selv flytte ut i en liten rønne bak Skaugumsåsen for å drive med birøkting på fulltid.

I de rojale kretsene verden over spres ryktene som ild i tørt gress. På den årlige middagen der alle verdens monarker samles, har den norske delegasjonen auksjonert bort plassene sine til svimlende summer som har gått til utvikling av bølgekraft. Rundt bordet der de vanligvis har delt råd om hvordan de kan legitimere ovenfor seg selv hvorfor de fortjener all luksusen, murres det nå om hva meningen med livet er. 

I løpet av det neste året er dørene på samtlige slott verden over åpnet for mennesker på flukt. Fra Rajasthan til St. Petersburg, fra Marseille til Seoul. Baroner og milliardærer kappes om å være mest mulig generøse. Det blir trendy å gi. Blant folk flest også. Og politikere. Militære får instrukser om å legge ned våpnene og det norske forsvaret begynner med omsorgsarbeid, bygger barnehager, fødeavdelinger for pengene som før gikk til jagerfly.

Det er nyttårsnatt og stjerneklart over middelhavet. Sonja og Harald har pakket seg inn i ulltepper og krøpet tett inntil hverandre. De sitter på dekk og drikker nypete slik de pleier når det er rolig sjø. Tidligere på dagen har dronning Elisabeth holdt en tårevåt nyttårstale om at hun aldri hadde forestilt seg fred på jord i hennes levetid. Innslaget ble avsluttet med kjærlige hilsener fra alle verdens ledere. Kim fikk avslutte med nydelig nordkoreansk kormusikk, og det er denne musikken som nå brer seg utover det rolige havet. Harald og Sonja sine øyne glitrer i mørket når de smiler til hverandre. Harald lener seg på skulderen til Sonja og hun stryker han forsiktig over kinnet.