Jeg vil ut!

Jeg vil ut! Uten klokka på armen eller mobilen i lomma vil jeg ut i skogen, opp på fjellet, ned til fjæra og sanke ved, fyre bål, skyte fugl, fiske fisk. Sitte på stubben med viltgryte i magen og lure på om jeg skal legge på en kubbe til eller ikke, det er jo ikke spesielt kaldt, men herregud så koselig det er med bål! Hva klokka er? Ingen vet, ingen trenger å vite. Jeg legger meg når jeg er trøtt, skal jeg si, og kanskje jeg tar et bad når jeg våkner? Så skal jeg ro ut med den lille båten min og slippe ut snøret der bestefar pleide uten å tenke på bilagene som må sendes inn, om skattemeldinga er riktig, at jeg må få bilen på EU-kontroll, og at styrelederen i borettslaget har beæret meg med et brev hvor det står at jeg må “utbedre feil vedrørende vifteanlegget”. Føkk vedrørende, hva skjedde med “angående” uansett, og tror du faen ikke de 42 tusen løkene jeg svei av på øye-laseroperasjon er bortkasta fordi etter få måneder ser jeg dårlig igjen fordi alt jeg stirrer inn i, er en pc-skjerm, og når jeg ikke stirrer i den, stirrer jeg på mobilskjermen. SKJERM. SKJERM. SKJERM! Men hva skal jeg gjøre, jeg har hverken robåt eller rifle, ikke kan jeg skyte fugl og penger må jeg jo ha. For en latterlig, romantisk idé, jeg kan da ikke leve det enkle liv! Nei, jeg får bare skrive videre på disse artiklene mine og oppdatere den jævla skattemeldinga mens jeg stirrer inn i skjermen og drømmer meg bort til frisk luft og full konsentrasjon mens jeg kaster stanga én gang til og satser på en fin ørret jeg kan grille på bålet.