Habitat

Kullsvart presser det seg mot ruta. Rommet der ute. Ikke bare hvilket som helst slags rom. Kun det rommet som rommer verden.

Verdens. Rom.

Men jeg befinner meg ikke i verden, men i en miniatyrversjon av den. Høyt hevet over den irrgrønnblå kloden der nede. Eller skal vi si der borte? Her ute i verdenstomrommet har det lite å si, da det ikke finnes noe opp eller ned, bak eller frem her ute. Men rent tidsmessig, ligger den bak meg.

Der ute er det kaldt. Så kaldt at jeg hadde dødd på sekunder. Øynene mine hadde poppet ut av skallen, og blodet hadde fryst til is.

Her inne er det varmt og godt. Nåda, jeg vet ikke om det er godt, for jeg har intet å sammenlikne med.

Miniatyrversjonen som omringer meg, og hvis svarte rektangelrute jeg stirrer ut av, likner ikke rent utseendemessig på planeten Tellus, men, slår det meg, i dens funksjon er den lik. I hvert fall for meg. For denne bittelille romstasjonen har alt som skal til for å opprettholde de grunnleggende livsfunksjoner. Den har respirasjon, gartnerhus for vegetasjon, treningsrom og underholdningsrom. I likhet med de små bikubeaktige kammersene vi kaller våre soverom.

Men denne stasjonen er ikke levende.

Ikke på noen måte som minner om den økologien vi har forlatt på klinkekulen. Skitt. Som jeg savner skitt!

De kritthvite veggene som skriker lys ut i den nøye luftkontrollerte gangen er så sterile at ikke et bakterium får lov til å sette seg der. Som jeg savner stanken av muggen salami! Den herlige duften av treråte!

Metallveggene hveser opp som de avskyelige maskene til antikkens okkulte halvguder, i det jeg går forbi dem. Må de være så hersens skumle i lyden? Hvis de hadde sluttet å fungere, hadde jeg dødd. Det samme hvis det bakteriedrepende lyset i gangene, eller inkubasjonsrommene vi må dorme i hver «natt», eller ventilsystemet som finnes i veggene hadde brutt ned. Ja da. Da hadde det vært kaputt for meg og hele oppdraget! Men paradoksalt nok, tenker jeg, med en viss sadistisk glede, uten meg eller oss mennesker generelt, hadde ikke det avskyelig sterile lyset, ventilasjonssystemet, romkrana, gravitasjonsgeneratoren, rakettsystemet, inkubasjonssoverrommene eller teleskopene i det hele tatt vært oppfunnet. Ta den, din hersens, klinisk døde drittmatrise! Jeg skulle gitt ALT for litt dritt under neglene. Litt frossent rim på gulvet. Slim på veggene. Bananfluer i kremen.

Var det en rotte!? Jeg må begynne å bli trett. Det var bare det ene lyset i gangen som hadde gått. Snart blir det fikset av det innebygde datasystemet som har over 10 000 led-pærer på lur i buken av sitt hyperkomprimerte kammer.

Men ikke et eneste rumpetroll kan svømme fritt rundt i det elektroniske aluminiumsdypet.

«Habitat er innen økologi det oppholdsstedet eller leveområdet som en bestemt plante- eller dyreart foretrekker.»

Jeg vet at i hvert fall dette artsindividet ikke kan leve, der det kun kan overleve.

Et sykehus kan noen ganger være et forvirrende sted å oppholde seg.