Nyttårsforsett – et dikt

Jeg har sagt det før:

Hva slags menneske er du egentlig når

du kjenner dine feil

dine mangler

men venter med å fikse dem til neste år

som en magisk barriere

til resten av livet?


De siste fem månedene har jeg

sovet på en sofa.

Det gikk fint.

I 2022 våknet jeg i en seng.

Jeg tror jeg skal fortsette med det i år.


Er fortsettelsen et forsett?

‘Forsettelse’

er ikke et ord

sier retteprogrammet.

Språkets mislighold skjærer

gjennom natten

og når natten er på sitt mørkeste

sover jeg

– i en seng.


Har ikke laken

jeg brukte et dynetrekk

på sofaen.

Må kjøpe meg et laken

for å fortsette forsettet

slik laksen svømmer i elven

under isen som en dyne

i vinterens seng

sorry.


Men senga har skuffer under seg

så jævlig praktisk

så fakkings praktisk

du aner ikke

du vet ikke

hvordan det er å ha jævla fakkings skuffer

under senga

de skuffer ikke

sorry.


Senga er 1,40, tror jeg

i bredden, jeg er 1,83 så det hadde ikke vært så fett

hvis den var det i lengden

der er den sikkert to meter eller noe, jeg vet ikke hva som er vanlig

annet enn vanene mine

som jeg fortsetter å forsøke å endre på med forsetter

og i år skal jeg fortsatt sove

i en seng.