Kjell Askildsen

Kjell Askildsen (1929 – 2021) debuterte med novellesamlingen “Heretter følger jeg deg helt hjem” i 1953. Debuten til 24-åringen ble møtt med sensur i den kristne hjembygda Mandal, og verket ble ansett for å være pornografisk. Videre gjennom hans litterære karriere ble det novellen han skulle bli merket for. Askildsen regnes i dag som den fremste moderne novellisten Norge har hatt. Hans stil – knapphet, som en nordisk Hemingway. Tekstene han etterlot seg vil utvilsomt bli pensum for skrivekunststudenter i all overskuelig fremtid. La oss ta et glimt inn i hans forfatterskap gjennom noen sitater fra både verk og intervjuer. 

«Den fordømte barnetroen. Jeg vokste opp i et miljø hvor det ikke fantes motforestillinger. Det var ingen vei utenom. Omsider våknet jeg –primært gjennom lesning. Jeg begynte tidlig å lese.» 

«Det er ingen annen problematikk enn den evige menneskelige problematikk: hvordan skal vi for helvete klare å leve sammen.»

«Verden er ikke som den var. Nå tar det for eksempel lenger tid å leve.» 

«Det har jeg litt glede av, men jeg slipper dem aldri inn, folk som tror på det evige liv er ikke rasjonelle, en vet aldri hva de kan finne på.»

«Den eneste virkelige grunn jeg hadde for å leve var at jeg ikke hadde noen grunn til å dø.»

«Det er ikke ondskapen som er problemet, sa jeg, men uforstanden, for eksempel unge menn på store motorsykler.»

«Man skal ikke sørge om det ikke faller naturlig for en.» 

«Det er altfor mange ord i omløp i verden, den som sier mye har ikke sine ord i behold.»

«Høflighet tar jeg imot, men medlidenhet kan de gi til dyrene.»

«Det er vi levende som har det vondt. Vi som eier bevisstheten om en fremtid. Hun eier bare en sykelig forestilling om en fortid. Fortiden dreper ikke.» 

«Vi hadde all trafikken mellom oss, og hverken han eller jeg våget å krysse gaten, det ville da også være dumt å miste livet av glede når jeg hadde holdt ut så lenge uten.»