Det om Punktet

Jeg hadde tenkt å starte 

med å kalle Punktet for meg 

og skrive at Punkter er som små frø alt mulig kan skyte ut av dem slå røtter og visne eller spre seg og vokse små svevende flyvende frøplaneter inni galaksen Meg 

men 

så så jeg at euklid ble kjendis for å ha definert 

Punktet som udelelig 

og det ble nesten klin motsatt 

det jeg driver med 

– prøver å dele meg 

(jeg er ikke gravid)  

(jeg er kanskje udelelig på noen Punkter (=”jeg er kanskje Punkter på noen Punkter”, hvis P=udelelig))

En av mine favorittlærere 

sa til meg, under en 

heart to heart, at jeg kunne 

prøve å huske å alltid spare 

en liten bit av meg 

til bare meg, imens 

jeg hengir meg til andre.

Kanskje det er denne biten som er 

den udelelige delen

ergo Punktet, i meg.

men 

vet jeg hva, eller 

vet jeg hvor det er, kan jeg begynne med 

hvor, noen ganger kan vi begynne med hvor

magefølelsen min sier 

“i magen” sånn inn opp bak

Solar plexus –ish

(som jeg faktisk tror er mitt personlige hovedchakraPunkt 

(min indre sol) det vil jeg egentlig gjerne 

at noen skal bekrefte)

tilbake til inni magen 

min, hva ligger/svever/henger ut der? er det

integriteten? min nysgjerrighet, eventyrersenteret

det som driver meg videre, vender siden, the internal pageturner? eller

mitt hvilested, hjemmet inni meg

min fullstendige frihet sammenheng mellom drøm og virkelighet er det 

vevehulen eller

bare hulen, der det er

plass, leirplass, bålplass

bålet, eller bare den sorte roen

den stille udødelige diamant

av evighet, som mitt 

menneskesinn kun kan nærme seg forståelse av gjennom 

å sammenligne evighet

med stillhet. 

Det er underflaten.

Av punktet. 

Overflaten er mere sånn: 

  • Utgangspunkt: der jeg stoler på noe, setter en stol på noe og setter meg på stolen. 
  • Møtepunkt: et sted med adresse, lyktestolpe, gress eller benkebord, et sted uten adresse der hender snakker sammen og finner myke grenser som bare er tegnet med gråblyant. 
  • Dødpunkt: når det ikke kan være stille litt lenger i black-out-en etter en bra teaterforestilling, så vi må klappe før vi er klare.
  • Omdreiningspunkt: samtalepodcaster, spontant lange telefonsamtaler, søerne i København.
  • Toppunkt: en spiss softice uten strøssel.
  • Bunnpunkt: alt det ubehagelige ved alkohol og dens utbredelse.
  • Brennpunkt: https://youtu.be/BnT6ixEN6w4
  • Punktum: litt iskaldt, litt boomer.
  • Startpunkt: et stupebrett, noe lett eller en gåte.
  • Sluttpunkt: de ulovlige avslutningene på noveller i niendeklasse: “og det hele viste seg å være en drøm” og “og så døde hun.”
  • Punk’d: av Ashton Kutcher
  • Punktere: når forbitra folk stikker hull på andre folks setninger og dermed også dagsgleden.
  • Høydepunkt: når det er stille litt lenger i black-out-en etter en bra teaterforestilling, så vi bare kan puste og bli klare.
  • Skjæringspunkt: der frykten uppercut-er forelskelsen perfekt i haka, og du faller feil vei ut av det som luktet og lyste som drømmen om drømmeland.
  • Forsvinningspunkt: når trikset går akkurat som planlagt, evt. når to personer parallelt trykker på den skamløse ghosteknappen og møtes i et topunktsperspektiv i døra og begge tar første til venstre.
  • Ankerpunkt: midten av alle mine venner.

Illustrasjon av Birk Bølstad Karevold.