Helgens lyttetips: Paradis kritty

Jeg har sneket meg inn på konsert. Jeg er for ung, men får kjøpt øl likevel, en, to, tre, fire, en shot, et glass vin, takk. Smiler søtt, blunker med kullsvarte øyne. Musikken dunker, og en mann med hestehale som minner mer om en slapp penis, pisker meg i nesa med jevne mellomrom. På scenen står storebroren min. «Det er broren min!» roper jeg over høye, grøtete stemmer. Jeg er superstolt. Jeg er lillesøster backstage. Jeg har håret fullt av øl, jeg er sytten, skitten og deilig. 

Min bror og jeg kjører bil, han bak rattet, jeg i forsetet. Det er mørkt ute, stjernene glitrer over oss, og begge griner av stemmen til Ella, Billie og Nina. Jazz, soul – og jevnt over pønk, lidenskap og helvetes tristesse. Broren min skrur opp volumet og trår hardere på gasspedalen. Vi suser inn i mørket på vei hjem til jul. Jeg griner så snørret klistrer seg på haka, og må skrapes bort som rimet på ruta, og broren min synger i den nydeligste falsett, før han legger seg lavt så det durer i mellomgulvet. Vi skifter gir og ler hele veien hjem. 

Broren min kan minst tre instrumenter, jeg kan ingen. Pianolæreren har gitt meg opp, jeg får kun spille “Til Paris” – jeg bruker tre fingre på pianoet hver uke og betaler 900 spenn per klokketime. Jeg er elendig.

Jeg er fjorten og har rappet storebrors T-skjorte. Iron Maiden. Jeg har revet vekk ermene for å skape et røft uttrykk: slitt, frynsete og farlig. Mørkegrønne, klumpete støvletter med snøring, kort hår og eyeliner. Jeg eier hele ungdomsskolen. Senere: Megadeth, The Rolling Stones, The Eagles, Jimi Hendrix, Ray Charles, Van Morrison, Etta James og Dinah Washington. I´m maaad about the boy. Jeg ber broren min sende dødstrusler til en kjip fyr med kviser som synes jeg har stygge sko. 

Dinosaurtegning

Jeg opplever min første kjærlighetssorg og døyver den med Pablo Malaurie, Bob Hund og Nina Simone. Man, I can understand how it can be kinda hard to love a girl like me, I don’t blame you much for wanting to be free. Jeg lærer meg at hevnen er søt. 

Jeg er tjueseks år og bor med bror. Vi lager middag, jeg spiller musikk. «Så merkelig, vi har nesten helt lik musikk på listene våre», sier broren min. Jeg lyver og sier «Hm, merkelig.» Alt jeg er, har jeg stjålet fra min storebror.

Bluesasylet på lørdager, og storebror klemmer meg så hardt at jeg ikke får puste. Jeg kunne blitt der for alltid, men må rive meg løs. Jeg kan være trygg kun så lenge. 

Jeg er på fest (nok en gang), på et skriveloft i Kongens gate. I et skriveværelse ligger bøker i stabler, notater og påbegynte tanker. På en tavle på veggen står det “Jeg er ny i denne verden”. Jeg er ny i denne verden, hver dag. Jeg er på oppdagelsesferd i livet, en prøvekanin, nølende, livredd, farlig – og full av beundring, nysgjerrighet og kjærlighet. 

Jeg er en debut, på lik linje med Paradis kritty. 

Paradis kritty er debutalbumet til Dinosaurtegning:

Håkon Sollund – tekst, vokal, bass, gitar, synth, piano, perkusjon
Marius Christoffer Karlsrud – synth, piano, kor, perkusjon
Andreas Nordberg – gitar, bass, kor, perkusjon, tekst
Øyvind Bersvendsen – trommer, bass, perkusjon, kor
Robert J. Gray Lægreid (min storebror) – synth, kor

Hele albumet ligger ute på Spotify.