En Flavor i livet

Hiphop-gruppen Public Enemy ble startet av Chuck D og Flavor Flav i 1985. Rollefordelingen er at Chuck D rapper, mens Flavor Flav er det man kaller hype-man, altså hiphopens svar på å skrive «This ☝️🔥» under en tweet. Hans jobb er å gire opp publikum og skape blest rundt det Chuck D rapper, ved å komme med innstikk her og der. Et eksempel er «Yeah, boyyyy!», som regnes som hans signaturutrop. Dessuten går han rundt med en stor klokke rundt halsen, så det ikke skal være noen tvil om «what time it is».

Før tenkte jeg at det måtte være deilig å ha en Flavor i livet, som alltid var der for å si «just like that», «yeah, that’s right man!» eller «turn it up!». Jeg tenkte at jeg kunne lage en app med Flavor Flav-utsagn, slik at man kunne få litt hype når man trenger det. Nå tenker jeg det er en dårlig idé. Det ville jo vært katastrofe om folk skulle hypes ukritisk.

Jeg bestemte meg for å finne ut om Flavor Flav noen gang hadde kritisert Chuck D og søkte derfor etter «Flavor flav criticises Chuck D».

For et år siden kom nyheten om at Flavor Flav hadde fått sparken fra Public Enemy, som følge av at han ikke ønsket å spille gratiskonserter – i denne sammenhengen for Bernie Sanders’ valgkampanje. Noe som fikk Chuck D til å starte tributebandet Public Enemy Radio.

Senere gikk Chuck D ut og fortalte at Flav aldri ble sparket, og at intensjonen var å få oppmerksomhet rundt gruppen. Her tok den velkjente hype-mannen til motmæle og fortalte at han ikke var med på bløffen, og at det finnes viktigere ting i verden enn aprilsnarr og plateslipp. Han fortsatte med å lenke til veldedighetsorganisasjonen MusiCares, og fortelle Chuck D at verden trenger bedre: «you say we are leaders, so act like one».

Om det er urimelig av Flavor å ikke ville gjøre veldedighetskonserter, eller ønske å få royalties han mener han har krav på, har egentlig ikke så mye å si. Til tross for å ha blitt saksøkt av Flav, fortsetter Chuck D å jobbe med ham. Men som han sier: «The key word in ‘Brothers Gonna Work It Out’ is the word ‘Work’. We’re always gonna be brothers regardless, but Flav’s gotta do the work and there ain’t no getting down without the work. Simple as that.»

Det er kanskje flere millioner dollars knyttet opp mellom Flavor Flav og Chuck D, men den offentlige feiden mellom dem virker veldig ryddig når de skriver om hverandre. For oss som ikke er «Rolling Stones of the rap game, not braggin’», så er det godt å vite at selv med så mye penger involvert, kan man fortsatt gi hverandre motstand på det man mener er feil.

Hvis det ikke er vennene våre som skal kritisere oss og stille spørsmål ved valgene våre, hvem skal gjøre det da? Da folk begynte å kritisere Flav for å støtte Trump, siden han ikke ville gjøre noe gratis for Sanders, gikk Chuck D ut og sa at det ikke er tilfellet. En god venn har innsikten som trengs for å gi deg kritikken du trenger, men også å backe deg hvis det kommer urimelig kritikk, særlig fra folk som ikke kjenner deg.

Det er altfor mange valg å ta i dette livet, og jeg skal ikke påstå jeg sitter på fasiten til noen av dem. Da er det betryggende å vite at jeg har en god gjeng rundt meg som sitter klar med kvessa kniver, og klar til å angripe meg. Enten jeg skriver en forferdelig dårlig Rapsode eller har vært urimelig. Utgangspunktet bør være at man vil noens beste. Dessuten hjelper det om man stiller konstruktive spørsmål, slik at man kan reflektere selv:

  1. Jobber du med Rapsode-teksten din i hodet mens du bruker hele helga på å se på MASH?
  2. Kult med nye bøker, har du lest ferdig de du har?
  3. Tror du din økonomiske situasjon korrelerer med antall besøk på Café Sara?

Men man skal heller ikke være redd for å hype ting som fortjener det. Det handler om timing, sans og tone. Som en viss rapper og hans hype-man vet alt om. 

«That’s what you gotta do, you gotta tell ‘em just like that.»