Enten – Eller

De fleste mennesker haster så sterkt etter nytelsen at de haster forbi den. Det går med dem som det gikk med dvergen som bevoktet en bortført prinsesse i slottet sitt. En dag tok han seg en middagslur. Da han våknet etter en time, var hun borte. Raskt trekker han på seg syvmilsstøvlene; med ett skritt er han forbi henne. 

***

Det første spørsmål i den første, mest kompendiøse undervisning som et barn opplæres i, er som kjent dette: Hva skal barnet ha. Svaret er: Smekk. Og med slike betraktninger begynner livet, og like fullt benekter man arvesynden. Og hvem har barnet da den første drakt pryl å takke for, hvem andre enn foreldrene. 

***

Jeg snakker helst med barn; for om dem tør man i hvert fall håpe at de kan bli fornuftsvesener; men de som er blitt det! Herre Jemini!

***

Foruten min øvrige tallrike omgangskrets har jeg enda en intim fortrolig – mitt tungsinn; midt i min glede, midt i mitt arbeid vinker han til meg, kaller meg til side, selv om jeg blir legemlig til stede. Mitt tungsinn er den mest trofaste elskerinne jeg har kjent, intet under da at jeg elsker igjen. 

***

Det er dog den skjønneste tid forelskelsens første periode, når man ved ethvert møte, ethvert øyekast henter noe nytt med hjem å glede seg over. 

***

Hva skal komme? Hva skal fremtiden bringe? Jeg vet ikke, jeg aner ingenting. Når en edderkopp fra et fast punkt styrter seg ned i sine konsekvenser, da ser den bestandig et tomt rom foran seg hvor den ikke kan finne fotfeste, hvor mye den enn spreller. Slik går det meg; foran bestandig et tomt rom, det som driver meg frem er en konsekvens som ligger bak meg. Dette livet er bakvendt og grufullt, ikke til å holde ut. 

***

Livet er blitt meg en besk drikk, og like fullt skal den inntas som dråper, langsomt, tellende. 

***

Tiden går, livet er en strøm, sier menneskene, osv. Jeg merker det ikke, tiden står stille og jeg med. Alle de planene jeg legger, flyr like lukt tilbake på meg selv, når jeg vil spytte, spytter jeg meg selv i ansiktet. 

***

Min tid deler jeg slik. Halve tiden sover jeg, den andre halve drømmer jeg; når jeg sover, drømmer jeg aldri, det var synd; for å sove er den høyeste genialitet. 

***

La andre klage over at tiden er ond; jeg klager over at den er ussel; for den er uten lidenskap. Menneskenes tanker er tynne og skrøpelige som kniplinger, de selv ynkverdige som kniplepiker. Deres hjertes tanker for usle til å være syndige.