Såret

Det såret
Det er der fortsatt
Det såret jeg fikk
Det såret du sa du skulle helle pyrisept på mens jeg sov
Det såret hvor
plasteret ble fullt av lo og gjorde huden melkehvit og skrukkete og det samlet ikke verk, bare sort ull

Det såret du sa du skulle sy sammen med sikkerhetsnål og tanntråd
Det såret får ikke skorpe

Det såret du sa var det peneste ved meg
Det såret du viste frem til vennene dine
Det kommer ikke noe arr
For den gipsen du sa du skulle male med glittertusj, den smuldret bare opp og jeg så avtrykket av hendene dine i den  

Det såret som du la groblad på, som du rev i to og sa: se, to tråder, vi kommer til å få to barn, det grobladet blåste av, og det såret er der fortsatt

Det såret synes når jeg ser i speilet og det høres når jeg sier takk, neida, ok, unnskyld, god jul

Det såret som du sa skulle forsvinne
Det såret du sa skulle gå over

Det gjør ikke det

Du tok med deg bomullen. Du tok med deg kald klut og den varme melken. Du tok med tøflene og pysjen

Og jeg fant fram saksen og kniven og garnet, og jeg helte eter over såret. Jeg helte ovnsrens og eddik og dyppet det i white spirit. Jeg stakk hull med gaffel og stripset hullene sammen. Jeg la det i melk og tørket med hemp. Jeg lagde dobbeltknute og pusset med sandpapir. Jeg skylte det med sukkerlake og