Arbeid

Arbeid, arbeid, arbeid, arbeid, Arbeid, arbeid, Arbeid, arbeidd, deirab, neirabb, lik meg, del meg, arbeid med meg, skap leire av meg, vær varsom med meg, kna meg, men ikke la meg arbeide. Jeg orker det ikke, det er for tungt, for lille meg, lille, lille, lille meg. Det er for stort, og for lite, jeg fortjener det ikke, det er for verdens natur, verdens maur, ikke for meg, ikke for lille, lille, lille meg, jeg vil stå på toppen av tuen, se at alle arbeider, for meg … Form meg, til en annen enn den jeg er, til en formann, eller til en kvinne, som kan jobbe på köket och vara rent nöjd med det! Per nå er jeg ikke rent nöjd med noe, jeg er blind, jeg spiser meg selv, jeg overtenker, i «hjernens trygge lenker». Sa jeg det? Alt krever arbeid, mer arbeid! Arbeid, arbeid, arbeid! … Hva i livet er det ikke? Å nikke er arbeid. Å le med er arbeid. Å si ifra er arbeid. Å late seg er og som er arbeid. Det krever mest … Alle vil vi arbeide. Ikke for å bli størst. Men for ikke å bli minst. Og når vi først er i gang, hvorfor ikke bli størst? Og når vi først er størst, hvorfor ikke bli minst? Arbeidet er evig, men livet er det ikke. Og selv på vårt dødsleie, eller våre foreldres dødsleie, eller våre søskens dødsleie, så tenker vi på alt vi ikke har gjort. At vi skulle vannet de blomstene, skrevet de tekstene, blitt sammen med de heltene, men det krever for mye arbeid, og vi er for små og for redde, så redde at vi ikke en gang tør fortelle den som dør at vi … elsker den, for det er ikke arbeid, det er nærhet, det er … Og det vil vi ikke, det blir for … det likner ikke nok på arbeid! Ingenting likner nok på arbeid, ikke en byggeplass, den er for uferdig, ikke et bygg, det er for ferdig, ikke vårt forhold, det er for begge deler, og ikke vårt hode, eller vårt indre, for også det/de er ingenting … En by minner litt om arbeid … Arbeid, arbeid … avbryt meg! Jeg driter så jævlig i hele dritten! Hvor teit er det ikke å ville det man vil, nå det man vil nå, bli så blind at man går seg vill, villig og full av lidenskap og uten lidenskap, kun for å skape, noe for en dag, eller en time, eller et liv, eller vår evige tvil … Gullsyken til Thorin, dit leder arbeidet oss, dit vil vi, men motsetningen er buddhismen, og dit vil vi ikke, for det krever enda mer arbeid … Så da må vi late som, late som om vi bryr oss, men ikke helt, aldri fullt ut, aldri fullføre arbeidet, for hvem er vi da? Så vi vet ikke mer, men det er for slitsomt å vite, for slitsomt å kjenne etter, for slitsomt å faktisk arbeide … Så da må vi glemme, da må vi fortrenge, da må vi fjerne oss, gjemme oss, lenke oss … i arbeid.