Da jeg ble bannlyst fra Tinder

Ah, Tinder. Den moderne veien til det moderne stevnemøtet. Selv har jeg ikke hatt et langt opphold i Tinderland, men nok til å bli sendt i nådeløst eksil. For alltid. Let me explain.

Vi har vel alle prøvd det? Kastet oss ut i Tinderjaget. Blitt fristet av ideen av å dømme noen på sekundet, enten til et håpefullt “ja” eller et snørrhovent “HELL NAH”. Tittet blant utallige apper og til slutt lastet ned den hvite flammen. Pleiet en sår tommel etter en lang dag med swiping, og – la oss være ærlige –  brorparten av swipingen går til venstre. 

Jeg var der på grunn av malplassert nysgjerrighet og selvdestruktivt bekreftelsesbehov i tidlig 20-årene. Det var lettvint underholdning, jeg screenshottet de banale samtalene og lo av dem med venninner: 

 «What’s up»,

 «The rent». 

«What’s down?»

 «My faith in humanity». 

Et par år senere var situasjonen dessverre fortsatt den samme, om ikke forverret. Jeg ble drept av middelmådige samtaler sprinklet med akronymer (dtf, ons, wtf, gtfo). Samtidig hadde jeg en bug som gjorde at jeg var stuck på alt mellom 25 og 55+ i alder. Ofte fikk jeg forespørsler fra noens far/bestefar som håpefullt tenkte at jeg hadde peilet meg inn på hans alder og var interessert. Noens far/bestefar var så absolutt interessert i den da 23 år gamle meg. Så pertentlig som jeg var, skrev jeg sannheten om at jeg ikke fikk til å endre aldersgrensen, og ba pent om å ikke bli kontaktet av de over 32. Dette ble alt annet enn respektert. 

Men det var ikke det som tok kaka. En dag satt jeg og redigerte bioen min til de frekke tonene av Soulja Boy’s “Kiss me thru the phone”. Det var da jeg fikk den syke ideen om å bruke nummeret han synger om i bioen, for å se om gutta fra min generasjon kunne fange opp referansen. Så jeg gjorde det. Klikket «lagre». Voilá. La meg se hvor mange som kysser meg gjennom telefonen. 

Men… kanskje jeg skulle slengt med noen emojier? Jeg forsøkte å endre, men har du sett. Profilen min er låst!? Svetten silte ned pannen. Jeg la puslespillbitene sammen. Tinder tror det nummeret er mitt private nummer? De mener jeg har brutt reglementet med min uskyldige lille spøk? Jeg sender en mail – en tullete mail! – for hvem i all verden får seg selv bannlyst på grunn av en låt? Hvem andre enn meg? «Dere skjønner det at… det er en referanse til den låten, og la oss være ærlige. Dere ringte sikkert det nummeret selv en gang. Jeg ville aldri puttet mitt ekte nummer i bioen. Et norsk nummer har dessuten ikke så mange sifre». Jeg fikk som svar at det ikke var noe de kunne gjøre – jeg var utestengt. 

Så det var det. Soulja Boy ble min undergang. Det var nok for det beste uansett. Hvis det er to ting du skal ta med deg fra dette; de som jobber for Tinder har ikke humor, og hvis du er useriøs vil det skje useriøse ting med deg. *mic drop*. *drops the mic on foot*. 

Ring meg gjerne for en diskusjon om alt det problematiske med Tinder: 678 999 8212.