En uforglemmelig lunsj

«Å spise alene gjør en rå og kald. Maten kommer bare til sin rett i fellesskapet» — Walter Benjamin.

Den første lørdagen i oktober lærte vi det provencalske kjøkkenet å kjenne. 50 mennesker var samlet rundt et langbord i en sval og skyggefull hage med utsikt til sypresser og lavendeltrær. På bordene: Brød, vin, vann og småretter i fleng.

Lunsjen var initiert av Fabien Vallos – filosof, professor, oversetter og kokk med base i Arles. Han er viden kjent for sin filosofiske tilnærming til matlaging, der han blant annet utforsker festen som konsept og hvilke effekter det har på mennesket, være seg sjelelige, fysiske og moralske.

På menyen? Egg, røkt ansjos og ajoblanco – en variant av gazpacho fra Andalucia laget på hvitløk, ferske mandler, hvitt brød, olivenolje og en skvett vineddik. Tunfisk rullet i fikenblader og romanske artisjokker fylt med masser av hakket persille, mynte og hvitløk. Brystmyk ricotta stekt med smør i ovnen og mozarella trettia – håndstrimlede mozzarellastumper flettet sammen på fat som tar seg virkelig godt ut på bordet. Kaviar laget på auberginer og grovt skårede tomater toppet med provencalske urter. Terter i fleng. Smørdeig fylt til randen av sesongens frukter. Pærer, aprikos, fiken, sitron. Nøtter og sjokolade. Svart kaffe.

Selskapet går som rett og rimelig er, amok. Vi kaster oss over fatene, bryter brød med hverandre og drikker rødvin så glødende varm av høstsolen at den nærmest brenner i halsen.

Vi utveksler noen ord på fransk med et ektepar som sitter ved siden av oss. De holder til i Biarritz og kan forsikre oss om at maten er minst like god der. Vi spiser og drikker. Prater og ler. Diskuterer på ræva fransk med en mengde andre fremmede, skjønt fremmede ikke lenger kan regnes som fremmede.

Denne første lørdagen i oktober har 50 mennesker noe til felles med hverandre. Vi opplever en lunsj så usedvanlig at ingen av oss noen gang vil komme til å glemme den. Tusen hjertelig takk for laget.