Helgens lyttetips: Høststemning

Løvene faller, lett frost sitter i gresstustene på morgenkvisten og sola som smeltet gjennom alt sier sakte farvel til oss. Hverdagslivet har dratt med seg gjesp, mørket tidlig kvelder, trøtthet og den bitende brisen boblejakkene. Smilene som satt løst, hilsningene som ble sendt i hytt og gevær er nå erstattet med en stiv overleppe, fokuserte øyne drevet av koffein og det aller viktigste: øretelefonene.

For når øret svetter, varmen regjerer og det er masse for sansene å fryde seg over, blir ofte øretelefonene lagt litt vekk. Men nå er det den matte, hvite refleksjonen av lyset på et par earpods, i nesten alle sideprofilene som sitter ved siden av meg på t-banen. Borte er de vederstyggelige Soundboksene med deres komprimerte, urene frekvenser, og det er lite som støver til den søte musikk som strømmer inn ditt øre. Men tilbakevendingen til hverdagen kommer også favoritt-listene, albumene og artistene vi elsker og som bærer oss gjennom det trauste – og her kommer litt tips fra undertegnede…

Lite slår et lag med hjemmelaget mat i godt lag med god vin. Det er dette mantra som lyder over den sødmefylte, vrikkende rytmen som Tony Allen produserer på låten «Home Cooking» (2002). Dette er den freidige pre-låten en hører mens en fikser, flotter og ordner seg, som vi alle gjør, før den sagnomsuste fredagskvelden: med en tjukk carbonara liggende fersk på bordet. For fredag er ikke lørdag. Der lørdag bærer en note av frihet, slag av eksistensiell kvale og sene morgener, har fredag ingen hviletid, den oppstår brått etter lange dager ved hamsterhjulet, og en må jekkes opp til å male byen rød. Og denne låten jekker godt, med godt balanserte blåsere, gode rim og bare helt ekstrem perkusjon. Tony Allen døde tidligere i år, men hans kunst vil bestå som en av de største perkusjonspioneerene gjennom alle tider. 

Men ikke alle bruker fredagskvelden til å dytte ned pils i litervis; det er disse som velger en god middag, en frisk jura og et lite tavola med sin utkårede. Kasjmirkåpene rasler blant trærne som snart har mistet alt av liv, og varmelampene katalyser en varm glede. Her er det lite mer som konsekvent gjelder, og det er godt stykke MPB, Música Popular Brasileira. For brasiliansk populærmusikk er så mye mer enn pop, det er en epoke, det siste halvåret av århundret gjerne, der samba, bossa nova, lyrikk og all herlighet kom strømmende fra landet bugnende av rytmisk suverenitet. Tenn lys og føl på den frekke lettheten, med «Agora ou Nunca Mais» (1974) av Ana Mazzotti.

Helgen fortjener gode låter, men det er hverdagen som trenger det mest. Når det hutrer, livet er forjævlig og kaffen heller ikke gjør jobben. Noen sier deg ta deg en bolle, jeg sier du burde smelle i deg en sigarett (her glorifisert av våre kjente, kjære BigBang i «Cigarette» (2011).

God lørdag, på gjensyn!