Helgens lyttetrack: Arles og Josephine Baker

Bonjour. Johanna Kleive her. Igjen. På grunn av hedonistisk livsførsel har jeg dessverre ikke rukket å hente bidrag fra en ekstern skribent. Da må man ta saken i egne hender. Her følger en musikalsk beretning fra Frankrike.

De neste 30 dagene tilbringer min venninne og jeg i Maison Huits Galleri – et fascinerende herskapshus fra 1600-tallet som tiltrekker malere, skribenter og fotografer fra alle verdenshjørner. Her holder 70 år gamle Julia til – en glødende formidler, kurator og bohem som misliker slurv, AirBnb og plastflasker.

I dette huset hersker bare én regel: Det skal romme artistiske ideer.

Bare kunstnere får lov til å komme hit. Fem residenser er skapt og innredet og tittelert med formål å inspirere menneskene som søker ly her. Drøm deg bort, kjære gjest, i «The writers rom», «The Sultanah», «Madeimoselle Solo» og «Josephine Bakers juniorsuite».

Bakers suite er vårt hjem denne måneden. Rommet er, som navnet antyder, oppkalt etter sangerinnen Josephine Baker, som besøkte Arles for første gang i 1925. Vi inspireres av hennes nærvær. Malerier og fotografier og originale posters av verdensstjernen henger på veggene. Mon tro hva slags ost hun likte best.

Etter å ha bodd her noen dager, forstår jeg utmerket godt hvorfor Baker fant inspirasjon her. Vi går oss vill i dette forlokkende mysteriet av et kunstnerunivers. Her er detaljer i hvert hjørne. Trapper som snor seg forbi kinesiske ruller til suitene, persiske tepper, delikate ciel de lit over senger og små dusjrom i mosasikk med forgylte speil. Hver kveld inviterer Julia til aperitif i bakgården sin, med vin fra venners venner på krystallglass.

Om seg selv sier Julia:
– I am very eclectic, it’s always to much of everything, because I’m from Malaysia, and that is, as we know, an organized mess.

Andre kunstnere bor her også. I etasjen under oss holder amerikaneren Brenda til. Hun fikk nok av livet sitt som journalist i Los Angeles for ti år siden. «I’ve been stressed in thirty years», sier hun. Nå lever hun av sine fotografier. Hun er varm og medgjørlig og nysgjerrig. Hun takler ikke varmen i dette landet og liker å dovne seg på divanen.

Franskmannen Nichólas bor her også. Han er en visuell artist som trikser og mikser med fotografi og tegning. Han stiller ut på fotofestivalen i Arles hvert år. Han turte nesten ikke å se på meg første kvelden vi drakk rosévin i bakgården. Han fremstår arrogant og selvopptatt. Men jeg vet han er myk og deilig på bunnen. Han flammet opp i begeistring da jeg spurte om han kunne introdusere oss for tyrefekting denne helgen – verdens mest brutale sport. Han liker nok tanken på nervøse, klamme hender som søker famlende mot hans. Åh, Nicholas. Du og jeg skal nok få det riktig hyggelig sammen.

Èn uke er allerede gått, og jeg ser frem til fortsettelsen. Med så mye skjønnhet rundt seg på alle kanter, kan man ikke annet enn å bli inspirert. La meg inspirere deg idag – med et album av Josephine Baker.

https://open.spotify.com/embed/track/2UsWuHGtSGi3c7VsdeyQCg