Dudeistisk fredagsforkynnelse

Dudeisme er en “religion”  etablert av Oliver Benjamin i 2005, og er en snodig sammensetning av ordspill, film og en artig blanding læresetninger fra filosofiens verden. Det som skiller dudeismen fra hvilken som helst annen tulle-religion er at den store Messias er en filmkarakter, rettere sagt Jeffrey ‘The Dude’ Lebowski fra The Big Lebowski – derav dudeisme. Den store læren til dudeismen er å “take it easy” og som en ekstensjon av dette har skaperne ignorert all form for metafysisk lære. Dudeismen låner mye fra orientalsk livsfilosofi som taoisme og Zen buddhisme, samtidig som den opphøyer white russians og bowling til helligdom.

Men hva er det med ‘The Dude’ som har inspirert en hel livsfilosofi? The Big Lebowski er en film fra 1998 regissert av Coen-brødrene. Den umiddelbare responsen fra kritikere og publikum var blandet, men den har siden blitt en kultfilm – veldig passende i dette tilfellet. The Dude er en arbeidsledig ‘slacker’ som ved en tilfeldighet blir dratt ned i et dragsug av nihilisme, pornografi og kidnapping. Filmen er delvis inspirert av 40- og 50-tallets noir filmer i at alle forsøk på å følge handlingen er meningsløse, og heller ikke poenget med filmen. Ikledd slåbrok og gjennomsiktige sandaler, ender The Dude opp i de mest absurde situasjoner. På same linje som Indiana Jones og James Bond har the Dude en såkalt ‘flat arc’ i at karakteren, tross omstendighetene, ikke endrer seg fundamentalt.  Og det er kanskje dette som er kjernen til The Dudes påvirkningskraft. Som Jesus er det han som påvirker omgivelsene sine, ikke motsatt. Han overkommer samfunnets korrumperende krefter, som jaget mot karriere, familie og helse. 

Neste spørsmål blir vel om det er noen grunn til å ta dudeismen seriøst, og der er svaret et rungende ‘Nei!’. I alle fall i noen religiøs forstand har dudeismen lite å tilby. Spiritualiteten og etikken er syltynn, og man bør vel kanskje stille spørsmål ved en religion som har t-skjorteselging som en av hovedgeskjeftene. Men det skal sies at dudeismen har veldig mange helligdager – den har faktisk et alternativ til alle andre religioners helligdager, blant dem “Take it Easyster”, “Slackernalia” og “Major Duder”. Onde tunger ville kanskje ha det til at dudeismen prøver å legitimere latskap. Praktisk sett er dette en irrelevant påstand siden de færreste ville se dudeismen som en legitimerende kraft overhodet. Og den dudeistiske motbevisningen har jeg hørt er så grundig og kompleks at de aldri orker å presentere den. 

Man kunne kanskje lure på om The Big Lebowski er livsfilosofi forkledd som film, eller om dudeisme er en film forkledd som religion. Tror nok ingen hadde forutsett den kulturelle kraften filmen endte med å ha, ikke minst Coen-brødrene selv. Ikke vet jeg, men filmen inneholder tross alt sitatet: “It’s good knowing he’s out there, The Dude, taking it easy for all us sinners”.