Ut av redet med Anaïs Nin

«Hvis en usensurert utgave av dagbøkene noen gang blir utgitt, vil dette feminine synspunktet bli enda sterkere underbygget. Det vil vise at kvinner (som jeg i dagbøkene) aldri skiller sex fra følelser, fra kjærligheten til hele mennesket.» – Anaïs Nin, Los Angeles, september 1976. 

Anaïs Nin var i ordets rette forstand en femme fatale – en dødelig kvinne – en kvinne som i løpet av sitt liv gjennomgikk et rent helvete. Misbrukt og forlatt av sin far, ignorert og gjort til narr av kritikere, dernest elsket og hyllet for sitt litterære arbeid, senere misforstått og hatet.

Det trøblete forholdet til hennes far, skulle danne det første grunnlaget for dagbøkene som til slutt gjorde henne berømt. Etter at faren forlot familien, skrev hun et brev der hun tryglet ham om å komme tilbake. Brevet ble en del av Nins første dagbok. Hun var 10 år gammel. 

Hennes liv – slik som oppført i dagbøkene hennes – kan leses i kapitler. Det første kapitlet skildrer en mislykket Anaïs. I starten av 1930-årene var Anaïs godt kjent i det litterære miljøet i New York og Paris. Arbeidene hennes var det ikke mange som brydde seg om, det var snarere hennes flamboyante personlighet og omgangskrets som opptok folks oppmerksomhet. 

Blant vennene hennes var Henry Miller, Antonin Artaud, Gore Vidal og George Barker. Den mest kjente av dem, Henry Miller, møtte hun da han ikke enda hatt fått publisert noe, han var fattig og hjemløs, og Anaïs bestemte seg for å hjelpe forfatteren som hun omtalte som “genial”. 

Nin betalte husleie og andre utgifter for Miller i 10 år, slik at han kunne få skrive. I løpet av denne tiden utga Miller blant annet Krepsens vendekrets, og unge skribenter stormet dørene til Nin i håp om at hun kunne hjelpe dem på vei til samme suksess. De gikk derfra med fulle hender, sies det.

Nin gjorde unge skribenter og forfattere kjent, men hennes eget arbeid ble ignorert. Som kvinne i et mannsdominert miljø, ble hun stadig veid opp og ned, beskyldt for å være for vill, for seksuell og for lidenskapelig. 

«Amerika forsøkte å ta livet av meg som skribent, med likegyldighet, med fornærmelser,» skrev hun i et dagboknotat. En kritiker omtalte et av verkene hennes som «den største kjedsommelighet», samt «vagt, drømmende og pretensiøst.» 

Det var ikke før Nin utga alle dagbøkene sine, i en alder av 63 – at hun virkelig ble anerkjent i det litterære miljøet. Dagbøkene omfattet femti år av livet til forfatteren, og verkene ble en suksess. 

Deretter kom Venusdeltaet og Ut av redet – erotiske noveller fra et kvinnelig perspektiv. Det hele startet med at Henry Miller møtte en mystisk boksamler som tilbød ham hundre dollar i måneden for å skrive erotiske fortellinger. Da Henry trengte penger til sine reiseutgifter, ba ham Nin om å skrive litt i mellomtiden. 

Hentet fra The Diary of Anaïs Nin, Volume 3:

(Desember, 1940)
«Jeg traff aldri boksamleren. Han skulle lese det jeg skrev og si hva han syntes. En dag fikk jeg en telefon. En stemme sa: «Det er bra. Men kutt ut poesien og alle beskrivelser som ikke har med sex å gjøre. Konsentrer det hele om sex.» (…) Men kunne noen ha glede av å lese en rent klinisk beskrivelse? Visste ikke gamlingen hvordan ord kunne gjøre farger og lyder til kjøtt og blod?»

Etterhvert var de en stor gjeng forfattere og diktere som skrev erotika for én dollar per novelle. I desember 1941, bestemte Anaïs Nin seg for å skrive et brev til ham de omtalte som «den gamle grisen» – mannen som bestilte alle de erotiske fortellingene, han som ville ha dem blottet for poesi, henrykkelse, lykksalighet, varme og ømhet.

(Desember, 1941)
«Kjære boksamler! Vi hater Dem. Sex mister all sin makt og trolldomskraft når den blir isolert, mekanisk, overdrevet, når den blir en maskinmessig fiksering. Mer enn noen annen jeg kjenner har De lært oss hvor galt det er ikke å forene sex med følelser, sult, begjær, lyst, luner, innfall, personlige bånd og i det hele tatt de dypere sammenhenger som skaper farge, duft, rytme og intensitet.

De vet ikke hva De går glipp av ved denne mikroskopiske undersøkelsen av seksuelle aktiviteter som utelukker nettopp de aspektene som er brennstoffet som driver dem. Intellektet, fantasilivet, romantiske følelser sinnstemninger. Det er dette som utgjør seksuallivets overraskende innhold, dets umerkelige forvandlinger og dets vellyststimulerende elementer. De har latt deres eget følelsesliv skrumpe inn. De har latt det visne, De har sultet det ut, De har tappet det for blod. 

Hvis De hadde latt deres seksualliv hente næring fra den henrykkelse og opplevelsesfylde som kjærligheten injiserer i sanseligheten, ville De har vært verdens mest potente mann. Kildene til seksuell kraft er nysgjerrighet og lidenskap. De kan bare være vitne til hvordan dens lille flamme dør av mangel på surstoff. Sex kan ikke trives i ensformighet. Uten følelser, fantasi, stemninger blir det heller ingen overraskelser i sengen. Sex må blandes med gråt og latter, ord, løfter, opptrinn, sjalusi og misunnelse, hele spekteret av angst, utenlandsreiser, nye ansikter, romaner, noveller, drømmer, fantasier, musikk, dans, opium, vin.

Hvor meget har ikke De gått glipp av takket være dette periskopet på tuppen av kjønnet deres, De som kunne ha gledet dem over et harem av forskjellige og aldri tilbakevendende vidunderligheter? Ikke to hår er like, men De vil ikke la oss spandere to ord på en beskrivelse av hår. Heller ikke to dufter er ens, men sa vi noe om det, skrek De opp: Kutt ut poesien!

Ikke to mennesker har samme stofflighet i huden, og aldri det samme lyset, den samme temperaturen, de samme skyggene, aldri det samme adferdsmønsteret. En elsker som er opptent av virkelig kjærlighet kan gjennomløpe hele skalaen av århundrers samlede viten om kunsten å elske. For en spennvidde, for noen ulikheter ved ulike alderstrinn, for noen variasjonsmuligheter over ulike stadier av modenhet og uskyld, perversitet og kunst… 

Vi har sittet sammen i timevis og lurt på hvordan De ser ut. Hvis De har lukket dem for alle inntrykk av silke, lys, farger, dufter, personlighet, temperament, må De på nåværende tidspunkt være fullstendig innskrumpet. Mange små følelser løper som bielver ut i seksualitetens hovedløp og gir den næring. Bare de forenede pulsslag av seksualitet og hjertet til sammen kan skape den helt store følelsen.»