Sommermani

Jeg gir faen i om jeg gir deg inntrykk av at jeg er gal, ukomfortabel fordi jeg fremstår manisk. Et energinivå fra helvete. Noen ganger er jeg i tvil selv. Men akkurat nå, i dette øyeblikk, er jeg glad. Glad! Glad som faen! Og du kan ikke stoppe meg. Problemer, vriene situasjoner, tidsklemmer og knuter er plutselig lett å løse. Fornærmelser eller skit på draget preller bare av meg. Jeg føler meg skuddsikker!

Hele livet har jeg prøvd å være snill. Ikke alltid har jeg lykkes. Hele livet har jeg ikke villet være til bry for andre. Jeg er endelig mottakelig for å motta deres kjærlighet. Og jeg viser min takknemlighet. Sterke bånd er i ferd med å knyttes. Gode minner skapes og aldri glemmes.

Det var sol i forgårs, i går og det er sol i dag. Jeg var glad i forgårs, i går og jeg er glad i dag! Bekymringsløs. Fri. Er jeg manisk? Er jeg syk? Eller er jeg virkelig så glad? En følelse som minner om forelskelse. Jeg er engasjert, interessert, nysgjerrig og empatisk. Et hvert møte med et nytt menneske gjør meg ivrig. Ivrig etter å bli kjent. Ivrig etter å lytte. Ivrig etter dialogen. Ivrig etter å fortelle en historie, en vits og smile og le sammen med deg.

Familie. Mamma, pappa, søster og onkelbarn. Jeg er glad i dere alle sammen. Før var jeg redd. Redd for å vise kjærlighet. Men nå gir jeg faen. Dere betyr så mye. Dere er friske. Dere er glad. Dere er trygge. Jeg er takknemlig. Bestevenner, barndomsvenner, venners venner og en fremmed i Kragsgate. Jeg er glad i dere alle sammen.

Før var jeg redd. Redd for å si at du betyr mye for meg. Men nå gir jeg faen. For dere gjør det. Betyr mye for meg. Og dere er friske, glad og trygge. Og til en fremmed nede på Solsiden. Takk for at du smiler tilbake. En kontrast til vinterdepresjon. Et nytt ord. Sommermani. En sinnstilstand du kanskje før har vært i. Sommermanisk. Det er det jeg er, akkurat nå. Jeg skal faen ikke gi slipp på denne følelsen med det første.