Rapsodes reisebrev: Hytter til lands, til vanns og i lufta med!

En venn av fattern som hadde entret pensjonistenes rekker, ble spurt hva han savnet mest med arbeidslivet. “Feriene!” svarte han umiddelbart.

For en ung jobbsøker som meg, som ser etter noe mer fast, en fasthet gjennom hvilken jeg kan påberope meg noe så vakkert obskønt som en ferie, så vet jeg ikke helt om det jeg har hatt i sommer er en ferie.

Allikevel er det noe med sommerens intensitet som har en tendens til å senke en viss stemning ned i kroppen. Venner & vin, sol, grønske, og insekter har rett og slett den urkraften, selv (eller kanskje særlig) på det moderne sinn. Spesielt merker man sistnevnte fenomen (insekter) sterkt på kroppen hvis man drar på en av nordmenns favorittaktiviteter på sommeren: Hyttetur!  I år har jeg vært så privilegert å ha vært på hele tre hytteturer.

Nok en gang har jeg forsømt nordlige deler av landet, ja, også Vestlandet er forsømt, til fordel for Sørlandet og Østlandet. To av fire himmelretninger er ikke så verst da. 

Første hyttetur gikk til Risør, kjent for å være en sann sørlandsperle. Jeg har ikke vært i Risør i voksen alder, og i skjærgården utenfor den gamle trebyen hadde i begynnelsen av juli selveste redaktør i Rapsode, Johanna Holt Kleive, en hytte til disposisjon dit en hel gjeng ble invitert. Det var frenetiske båtturer ut til skjær, og frem og tilbake til Risør sentrum, vindrikking på kvelden, leker og eksepsjonelt god mat med dertilegnet stemning. Det var et sant crash-course i å bli kjent med nye mennesker, og bedre kjent med gamle. Da kan det gå hardt for seg, på godt og vondt! Alt dette fant sted på et hyperidyllisk svaberg. Selve hytta er en sann, god gammeldags norsk hytte; firkantet trekasse med flere tilsynelatende tilfeldige fløyer, køyesenger, gamle bøker og blader, nips, ymse bestikk, og vann som må hentes fra brønn. Herlig! 

Å besøke Risør-traktene gjorde meg bedre skikket til å skjønne Sørlandet. Jeg har venner fra Sandefjord og Skien i Oslo. Hva er greia? Først kommer Sandefjord, kommer Skien (litt innover fra kysten) kommer Kragerø og dernest Risør! Nå skjønner jeg greia. 

Andre hyttetur var ikke på sjøen, men på fjellet. Jeg har aldri hatt sans for fjellet når du sammenligner det med sjøen. Men vi bor jo tross alt i Norge, og jeg har blitt informert at folk drar opp og innover i landet selv på sommeren. Med denne andre gjengen var det småturer i regionen, bading i fjellvann og brettspill på kvelden. Også dette var en nydelig hyttehytte med ullpledd i hver krok, og trebenk av bjørk på gress med utsikt til dalen.

 Jeg elsker å gå barbent så mye jeg kan på denne tiden av året, og da vi skulle komme oss gjennom et spesielt gjørmete og vått myrlandsområde, var jeg plutselig som gjørme-Jesus der jeg kunne flyte barbent gjennom landskapet, rødvinsglass i hånd! De andre prøvde å unngå å få sine dyrebare joggesko bløte. Dem om det! Jeg maktet å konvertere én til barbentkulten. Gå barbent på sommeren folkens. Nevnte jeg at dette var i Drangedal? Rett inn og opp fra Sørlandet! Det så ut som at Gud hadde slengt svaberg inn i fjellet. Litt som om Risørs sjølandskap nå befant seg i fjellheimen? Hvite skyer veltet seg over irrgrønn dal, og fuglene kvitret mellom furutrærne. Luften var klar som størknet krystall. 

Nærturer i Drangedal — DNT Telemark
Sånn cirka ser det ut i Drangedal

Nå skjønner jeg greia med fjellet óg. 

Sist men ikke minst må jeg slå et slag for Østlandet. Det er tragisk at de la ned cellulosefabrikken i Moss, for da kan vi ikke lenger kjenne den berømmelige “mosselukta” på vei inn med bil, når fæmmen skal besøke hytta i Fuglevik. Utpreget prompeduft savnes! Fuglevik er en liten vik med egen marina og greier. Her har ikke stort skjedd på de siste 50 år, og hyttene går i arv. Noe som ikke savnes, er de forutsigbare nabokonfliktene, som holder blodet kokende hver sesong, og minner oss på at jo, jo nå erre sommer’n!

No description available.
Fuglevik

Ryggeregionen er et av de vakreste stedene på jord. Kødder ikke. Det er nydelige kulturlandskap med eldgamle eiketrær og edelløvskog. Jordbær, havre, gulrøtter og kål av alle slag dyrkes. Ekorn, rådyr, gråsisik, pinnsvin, frosk og padde herjer.   Området er overstrødd av kulturminner fra både vikingtiden og før. Rygge kirke er et av de eldste fortsatt brukte kirkene i Norge, 900 år gammel. I går var det Olsoksfeiring i anledning Olav den Helliges martyrdød i slaget på Stiklestad 29. juli 1030 i kirken, foran en altertavle fra 1500-tallet!

No description available.

Visste du at Fredrikstad har egen byferge? Det vet jeg nå, da min bror  (som bor i Moss) dro meg med på en vandring i gamlebyen. Et sted tiden står stille. Og ikke bare fordi pizzaen bruker tre kvarter på å komme når du har satt deg ned på restauranten i gråværet. 

No description available.
Ivrige kollektivtraffikanter på vei ombord Fredrikstaferga

Nå har vi vært innom hytte til lands (Drangedal) til vanns (Risør, Fuglevik) men hva med “i lufta med”? Jo, det er nemlig blitt en trend å besøke såkalte flytende hytter som er fancy, godt utredede plankeskur som er hengt opp i trærne. Jeg har ikke overnattet i en sånn en, men det er ennå litt igjen av sommeren. Dessuten er det blitt populært for nordmenn i koronatiden å slenge opp hengekøyer mellom trær. En slags bærbar hems i lufta. I fjor fløt jeg under stjernene i en slik en i Nordmarka, ved pitstop på en liten øy i et glitrende junivann, der vi hadde latt kanoen hvile en natt. 

Jeg ønsker å utbringe en skål til alle venner og bekjente som denne sommeren har forbarmet seg over meg, selv når jeg drikker opp all rødvinen og stjeler salamien midt på natten! 

No description available.

Skål, og ikke glem å hytte det skikkelig til mens det fortsatt er sommer igjen i landskapet.