Rapsodes reisebrev: Sørlandsidyll og drittsekker

Gledelig tirsdag fra Sørlandet. Hver eneste sommer tilbringer jeg minst fire uker på familiehytta i Risør. Jeg padler kajakk i solnedgang, spiser sjømat og drikker øl med lokalbefolkningen. Jeg trives på små steder om sommeren. Begrensede areal gir meg både oversikt og ideer.

Min andre uke på Sørlandet startet brutalt. Jeg fikk kaffen i halsen da jeg kom over et intervju med Stein Erik Hagen, Norges syvende rikeste mann. Han har klart å spy ut en av de mest arrogante uttalelsene jeg har lest på lang, lang tid. “Det er en tendens til at folk er blitt arbeidssky og late”, siter han i et intervju med Finansavisen, og konkluderer med at “unge mennesker svarer at de skal bli NAVere når de blir store”.

Mitt svar til denne drittsekken er som følger: Det er ingen som DRØMMER om å bli navere. De fleste drømmer om å leve meningsfulle liv. Men når dagens arbeidsmarked gjør det så godt som umulig for unge mennesker å oppleve dette fundamentalt grunnleggende, er det selvsagt fristende å demonstrere med det eneste vi har igjen: Komplett stillstand. Altså NAV. Faktisk en utsøkt demonstrasjon i Norge anno 2021. Som den polemikeren jeg er, vil jeg gå så langt som å si at jeg med glede blir en #naver hvis det omsider tar knekken på denne harry utviklingen som gjør mennesker til hamstere på hjul.

Nåvel. Vi må bevege oss videre til hyggeligere ting. Vi har besøk av matglade folk på Sørlandet om dagen.  «Det er gjennom maten at mennesket ikke bare overlever, men fordi det gjør seg flid med tilberedelsen, lever seg ut som sivilisasjon», hevdet gastronomiens far Brillat-Savarin.  Min familie og jeg velger å anse oss selv som siviliserte folk.  Vi elsker å trylle frem det beste i råvarene og spise middag sammen rundt bordet i flere timer.

Familiens bonustante tryllet frem en usedvanlig god pastasaus laget på kraft av rekeskall under et uforglemmelig taffel. Forøvrig verdens enkleste kraft — ta alltid vare på skallet! Ha det i en kjele, hell på vann til det akkurat dekker skallene og kok i underkant av 20 minutter. Sil godt, sett på full varme og reduser kraften til halvparten. 

Tilsett hvitvin, finhakket hvitløk og chili, tomater på boks, hele cherrytomater og masse lime. Kok sausen til det tykner. Ha i blåskjell, reker, scampi, ja, hva enn din lokale fiskehandler og/ eller eget agn i sjøen måtte frembringe av kravlende delikatesser. Til slutt en lifehack: ALDRI ha for mye vann i kjelen når du koker pasta. La heller vannet trekke inn ved å tilsette litt og litt vann mens du rører kraftig (litt skalldyrkraft i pastavannet er heller ikke å forakte). Du ender opp med en blank, smakfull, tykk og nærmest kremet pasta som er så god at den ene og alene kan serveres som hovedrett. Men vi jafset den altså i oss med innihelvetes mye skalldyr. Server med friske urter (persille) og kanskje litt parmesan.

Når vi først er inne på mitt favorittema: Jeg kan med glede fortelle dere at jeg er blitt restaurantanmelder denne sommeren. Jeg skrev en begeistret anmeldelse om den nye uteserveringen til BLÅ i starten av sommeren, og en skikkelig stygg en om Knutholmen – en anerkjent restaurant på Kalvåg i Bremanger. Jeg skrev blant annet at den tørre focacciaen ble brukt som mopp, og siterte pappa på at “maten smakte som på gatekjøkkenet i Ål”. Anmeldelsen ble etter min mening både fargerik og frisk.

Problemet er bare at Familien Kleive har vært viden kjent på den lille øya med sine 500 innbyggere i en årrekke. Min farfar vokste opp på øya. Det er fare for at min lille familie og jeg blir landsforvist. Men slik er det altså å være anmelder. 

Ellers vil jeg nevne at jeg leser Thomas Hylland Eriksen for å bli litt klokere denne sommeren.  Faktisk var han noe av en anarkist på sine yngre dager. Han skrev jevnlig artikler i gateavisa og tægget på veggene. En foreløpig favoritt er denne anekdoten:

“Også blant anarkister er det tvil om hvorvidt man kommer noen vei med å male på veggen. Jeg synes imidlertid det er flere ting som taler for enn imot. For det første har et slagord på en vegg et titalls funksjoner. Det viser en total mangel på respekt for privat eiendom, og det er et symbol på den desperasjon som preger en stor del av alternativbevegelsen. “Vi står i avmakt” står det på Adelsten-Kjølners bygning i Tønsberg. Vi har ingen andre muligheter for  å fortelle folk flest hva vi mener”.

Hylland Eriksen er blant Norges mest siterte tenkere. Han er kjent for sin formulering om at det gjelder “å låse opp vante tankesystemer” – noe vi kan holde med ham i. 

Ifølge Hylland Eriksen er det ikke nødvendigvis enighet som skaper fellesskap, men det at man har noe å snakke om.  Slike sitater treffer meg. Jeg får lyst til å fortsette å lese bredt og tilfeldig – og jeg får lyst til å ta båten over til byen for å snakke med et nytt menneske.

Det gjelder tross alt, som Matisse et sted skrev, å møblere sin ensomhet med liv.

Fortsatt god sommer!