STORKAR

Idag sitte eg på toget Stavanger-Oslo på vei t storbyweekend i anledning utdrikningslag.

På turen snorke eg søtt som den purkå eg e, men blitt brått vekt av ein mannsstemme som seie «JA HEI DUU!!»

Eg snur meg mot lydkilden og ser noe eg ellers bare har lest om eller sitt på film.

Faffaen til alle faffagutter.

Han har trippa inn på toget iført beige Sebago Docksiders seilsko, blå Tiger of Sweden jeans, mørkeblå Gant ullgenser (garra cashmere, puste så godt i varmen vett) med ein blåstripete Polo Ralph Lauren skjorte under. På toppen av hodet ligger en velkjemmet sleik over en gryende måne.

«HEIDUUU»-en var til personen i andre enden av hans nyaste, uknuste iphone.

Eg e in awe. For ei enkel snuppe fra Aksdal e detta som å få kjøpt sigg fra Laila på benså når du e 16 – nesten for godt t å vær sant!

Vanligvis e eg av typen som ber folk som vekke meg om å DRA T HELVETE (inni meg, fordi godt oppdratt og pingla), men dette e et syn som overgår søvn.

Og han e travel og må vita! Han blir ringt ner av både Singapor og Nederland. Kompisar som lure på kati han tar turen t leiligheten deiras i Spania, og han lire av seg fraser som: «hehe, ja d må vel bli et sommarhus (eg tenke på ei privat øy?) på Maldivene og snart nå som lillegutt ska ta øve» (eg kødde ikkje. Karen e sånn 60+ og eg vedde på at «lillegutt» e godt øve 30).

Sjøl ska han videre t Moss for å setta ut seilbåten sin (hence the outfit må vite)

Eg fryde meg både øve telefonsamtalane, synet, fyren og d faktum at han, som meg, TAR TOGET i stedet for å fly!!! Bra mann – storkar.