Visste du at ordet subjekt ikke eksisterer på kinesisk?

Hvordan skal vi få bukt med vår tids største trussel, miljøkrisen, når vi ikke er i stand til å se oss selv i sammenheng med verden? 

Er det mulig å bevege seg fra en antroposentrisk – menneskesentrert – måte å være i verden på, til en økosentrisk måte å være i verden på?  

Dette forsøker forfatter Erland Kiøsterud å finne svaret på i Ny Tids samtaleportrett Det økosentriske mennesket. Her forteller Kiøsterud mer om hva som kjennetegner et økosentrent samfunn og hvordan vi kan lære av kinesisk tenkning for å å leve i forståelse – og samhandling – med økosystemet.

Ifølge Kiøsterud har Kina gjennom flere tusen år, helt uavhengig av Europa, utviklet en immanent naturforståelse ved å observere naturen innenfra, ved å leve i den og med den. Der Vesten forstår verden utenfra med en Gud som har skapt verden – med et blikk som ser det hele, ordner, bytter om, skaper og omdanner, er kinesisk, klassisk naturforståelse immanent – den kommer innenfra. Det vil si at det som skjer er det som er naturen. Naturen skaper seg selv, hver dag, hele tiden, uten noen ytre eller indre årsak, kraft eller vilje. Mennesker, planter og dyr er en uløselig del av naturen, den er ikke skapt av noen, men er i endring i hele tiden. Du og jeg er en del av denne prosessen. 

Visste du for eksempel at ordet Subjekt ikke eksisterer på kinesisk? Enkeltmennesker finnes som størrelse, men ikke som isolert individ. Subjektet er alltid en del av en sammenheng, en sosialitet, en kultur, en natur eller en situasjon. I Vesten derimot, har vi skapt et isolert subjekt som søker en abstrakt frihet. Det vil koste oss enormt mye som samfunn dersom alle individer skal oppnå maksimalt med frihet.

Krystallklar tale der altså. Interessert i å sette din egen selvforståelse på spill denne mandagen? Se videointervjuet nå!