Våryr

TO FREMMEDE

To nakne kropper

En øyekontakt som ikke stopper 

Et par hjerter som banker i takt 

Et rom av eufori

Det er en kjærlighets seremoni 

Et stykke som går inn i siste akt

Jeg vil konsumere alle dine dråper

Selv dine tårer når du gråter

Du er en skapning fin på mange måter 

En person bygd opp av uendelige gåter 

Du gir meg alt du har

Alt utenom et svar

For hva er vel vi i morgens morgengry 

Enn to fremmede som aldri sees igjen 

Nå ligger jeg i ditt favn

Og spør om ditt navn

For jeg tror du er min sjelevenn

TIL: KVINNE

Til alle kvinner jeg har elsket

og til alle kvinner jeg vil elske.

Til alle kvinner som har vært halvt engel 

og til de som har vært halvt djevelske.

Jeg beklager at jeg ikke har ofret,

at jeg ikke har gitt kjærlighet og elsket vel. 

Jeg beklager at jeg ikke har vært der,

det er vanskelig når man ikke elsker seg selv.

Men i dag skal jeg endre på det.

For er det noe jeg har innsett,

så er det at det som er bedre enn en solo, 

er en ektefølt duett.

DEN RØDHÅREDE

Håret ditt er en rød solnedgang med en hårstrikk og flammer i. 

Det lyser opp hvert et rom, samt mitt hjerte med eufori.

Blikket ditt er fylt av dybde og sorg som sier mer enn tusen ord.

Og din røst, stille og engasjerende får hver en mann inn på rett spor.

Men du holder alltid litt igjen

og gir smaksprøver kun i eggeglass. 

En ekte femme fatal,

varm som vårsolen og jazz.

Bare troen din mangler,

men du står inne for håpet og kjærligheten. 

Og så lenge du kan elske

skal jeg stå med deg til evigheten.