Folk som benekter at drager finnes, blir ofte spist av drager

Av forfattere som har reflektert over virkeligheten gjennom fantasien, står Ursula K. Le Guin helt i teten. Enten det var ved å utfordre kjønnsnormer med The Left Hand of Darkness eller plukke fra hverandre politiske strukturer i The Dispossessed, viste Le Guin en helt unik evne til å innta nye perspektiver.

Selv om historiene hennes som regel finner sted på fjerne planeter eller i oppslukende fantasilandskap, forteller de oss alltid noe om vår egen verden. Le Guin var en humanist, en anarkist, og ikke minst en sitatmaskin av rang. Her har vi i Rapsode samlet noen av hennes refleksjoner over skrivekunsten, og hva det vil si å være forfatter:

“Jeg synes ikke science fiction er et spesielt godt navn, men det er det navnet vi har. Det er annerledes enn andre skriveformer, antar jeg, så sjangeren fortjener sitt eget navn. Men hvis jeg kun blir referert til som en sci-fi-skribent, blir jeg kranglete. Jeg er jo ikke det. Jeg er forfatter og poet. Ikke putt meg i den jævla båsen din hvor jeg ikke får plass. Tentaklene mine kommer ut i alle retninger.”

“De «seriøse» sci-fi-forfatterne avfeier alt utenom fysikk, astronomi, og kanskje kjemi. Biologi, sosiologi, antropologi – det er ikke vitenskap for dem, det er myke greier. De er ikke så interessert i hva mennesker gjør, egentlig.”

“Jeg er ikke ute etter å finne sannheten. Jeg tror egentlig ikke at det finnes ett svar, så jeg lette aldri etter det. Impulsen min er mindre utforskende og mer leken. Jeg liker å prøve på meg idéer og levemåter, men jeg er ikke en god kandidat til konvertering. Det kan være noe av grunnen til at jeg skriver fiksjon. En forfatter prøver alltid på seg andre mennesker.”

“Realisme er en veldig sofistikert form for litteratur, og en veldig voksen en. Det er kanskje svakheten dens. Fantasien later på sin side til å være uendelig og allestedsnærværende.”

“Folk som benekter at drager finnes, blir ofte spist av drager. Fra innsiden.”

“Sikt mot toppen, alltid. Du vet at du aldri kommer til å klare det, men hvor er moroa hvis du ikke sikter høyt?”

“Når en kunstform er sunn, foregår det som regel en del låning. Musikalsk innovasjon spredte seg gjennom Europa fra Handel til Haydn til Boccherini til Mozart. Komponistene emulerte, lånte og forbedret hverandres stil og teknikk. Jeg tok det som et sunnhetstegn for sci-fi at man hadde en livlig, åpen og bevisst utveksling av artistiske og intellektuelle idéer. Alle lærte av hverandre.”

“Boken i seg selv er et spesielt artefakt, ikke prangende i sin teknologi, men kompleks og ekstremt effektiv. En riktig hendig liten anordning, kompakt, ofte veldig behagelig å se på, som kan vare i tiår, til og med århundrer. Den må ikke plugges inn, aktiveres, eller utføres av en maskin; alt den trenger er lys, et øye og et sinn. Hvis en bok fortalte deg noe da du var 15, vil den fortelle deg det på nytt når du er 50, selv om forståelsen din kan være så forandret at det virker som du leser en helt ny bok.”

“Hvis du vil bli tatt seriøst som forfatter, må du ikke finne på å gifte deg og få barn, og, fremfor alt, ikke dø. Men hvis du må dø, begå selvmord. Det godtar de.”